Derfor takler vi koronaen bedre enn klimakrisa

Hvorfor håndterer vi mennesker kriser på ulike måter? Svaret ligger i hjernens utvikling, hevder miljøpsykolog.

Korona eller klima? 2

MENNESKEHJERNEN: – Hjernen vår har endret seg lite på ti tusen år, noe som forklarer hvorfor vi lettere kan relatere oss til koronaen enn klimakrisa, hevder miljøpsykolog Christian A. Klöckner ved NTNU.

Denne artikkelen er over en måned gammel, og kan inneholde utdaterte råd fra myndighetene angående koronasmitten.

Hold deg oppdatert i NRKs oversikt, eller gjennom FHIs nettsider.

Ute er det iskaldt og landskapet dekket av hvit og fin snø. Det knitrer under skoene og vi kan nyte dagene under en klar februarhimmel.

Lite minner om klimakrise og truende temperaturstigning – så hvorfor bry seg?

– Hjernen forandrer seg lite over tid. Måten vi tenker på og relaterer oss til ting kommer fra en helt annen tid. Det gjør at vi har vanskelig for å forstå så store problemer som klimakrisa.

Det sier Christian A. Klöckner til NRK. Han er professor i sosialpsykologi ved NTNU.

Selv om det er lenge siden vi bodde i huler og levde av jakt på ville dyr og viltvoksende planter, har hjernen til det moderne mennesket endret seg lite.

Christian A. Klöckner

SE EFFEKT I DAG: Ifølge miljøpsykolog Christian A. Klöckner ved NTNU reagerer vi lettere når ting skjer nær oss, enn om konsekvensene av det vi gjør i dag har effekt femti år frem i tid. Dette henger sammen med hvordan hjernen vår fungerer.

Foto: Elin Iversen / NTNU

Hjernen har endret seg lite

– Vi som lever i dag er utstyrt med en hjerne som så å si er helt lik hjernen til jegerne og sankerne som levde for ti tusen år siden, sier Klöckner.

Miljøpsykolog Klöckner var nylig med i NTNUs nye podkastserie, der de spurte om hjernen er skapt for å forstå klimakrisa.

Der kommer det frem at menneskehjernen og samfunnet favoriserer lite klimavennlige valg.

– De fleste av oss vet at vi står overfor store klimautfordringer, men de er ikke så tydelig i hverdagen og derfor vanskelig å forholde seg til, sier Klöckner.

Derfor gjør vi ting selv om vi vet det er feil, ifølge ham. Måten vi tenker på og relaterer oss til utfordringer kommer ifølge Klöckner fra en annen tid.

– Når årsak og virkning er på forskjellige steder og til ulik tid har vi vanskelig for å relatere oss til det. Det har ingen effekt nært oss.

Koronahjerne 3

AKSEPTERTE RESTRIKSJONENE: Vi forsto raskt at koronaviruset kunne gjøre oss syke. Derfor aksepterte vi raskt restriksjonene fra myndighetene, ifølge miljøpsykolog Christian A. Klöckner.

Sykdom skremmer

Da covid-19 rammet oss reagerte vi ifølge Klöckner raskt, og vi har knapt vært mer lydig overfor krav og råd fra offentlige myndigheter.

– Det som motiverer oss veldig som mennesker er at vi eller folk nær oss blir syke. Vi trengte ikke mye pålegg fra myndighetene. En oppfordring var nok, sier Klöckner.

Han får støtte fra Tomas Moe Skjølsvold, professor i teknologi og vitenskapsstudier ved institutt for tverrfaglige kulturstudier på NTNU.

– Alt som har med helse å gjøre står høyt på agendaen til mennesker. Vi er innstilt på å gjøre veldig mye for å beskytte oss selv og folk vi er glad i, sier Skjølsvold.

Tiltakene og valgene vi gjorde i mars 2020 var gode både for helsa og klima.

Store deler av verden stoppet nærmest opp samtidig, og vi fikk kraftig fall i klimautslippene.

Ifølge Klöckner er det tvilsomt om like mange ville akseptert de samme restriksjonene hvis målet var kutt i klimautslipp.

– Klimasaken er mindre forankret i det norske samfunnet fordi de negative effektene ikke rammer Norge så hardt som andre deler av verden, sier Klöckner.

Miljøpsykologen sier vi mennesker først og fremst ønsker å få det best mulig for oss selv, og for de i samme flokk som oss.

Tomas Moe Skjølsvold

GODE VALG: – Under koronaen har vi gjort en del valg som også er gode for klimaet, sier NTNU-professor Tomas Moe Skjølsvold. Han er spent på om vi vil fortsette med det også etter koronapandemien.

Foto: Lars R. Bang / NTNU

Utvikler kjapt nye vaner

– Hjernen har en del egenskaper som gjør det vanskelig for mennesker å endre adferd. Derfor er det viktig at samfunnet legger til rette for at det er enkelt å gjøre de riktige valgene, sier professor Skjølsvold.

Men han øyner håp. Mye har skjedd de siste årene, og særlig under koronaen der folk har fått god trening i å gjøre valg som også er gode for klima.

– Terskelen har blitt høy for å dra til Oslo på et to timers møte. Kanskje er ikke alle jobbreiser nødvendige, og sannsynligvis vil vi fortsette den digitale aktiviteten selv om vi får kontroll på koronaen, sier Skjølsvold.

En ting som også ligger i hjernen vår, ifølge miljøpsykolog Klöckner, er at vi utvikler vaner veldig fort.

– Hvis vi må tenke hele tiden, hadde det tatt mye energi. Når vi kan overgi kontroll til våre vaner, så går det enklere, sier Klöckner og snakker av egen erfaring:

– I høst ble jeg kalt inn til et møte med instituttledelsen. Fem minutter før møtet oppdaget jeg at jeg ikke hadde fått lenke til videomøtet. At de forventet jeg skulle møte opp personlig, hadde jeg ikke tenkt på en gang.

Sjekk klimaet der du borSøk etter din kommune

Mer om koronaviruset

Status Norge

Sist oppdatert: 28.02.2021
1 940
Smittede/uke
95
Innlagte
622
Døde
318 722
Vaksinerte