I pinsa er det Den Hellige Ånds komme som feires, og den er intet mindre enn kirkas fødselsdag.
Tradisjon få kjenner
Det virker som om få kjenner til dette. Men så er vel ikke pinsefortellingene hverdagsprat heller.
– Det svever fritt, sier kappelan i Ranheim kirke, Morten Andersen til programserien Sånn er livet i P2.
Han medgir at bakgrunnen, Den Hellige Ånds komme ikke er enkel å begripe.
En liten rundspørring på gata, bekrefter det. Svarene svinger i farvannet mellom usikkerhet og uvitenhet.
Kappelanen på sin side, forkarer at det er to fortellinger i det nye testamentet som handler om pinsa.
Historier om ånd
– Disiplene var samlet på pinsedag, en jødisk høytid. Da hørte de vind og ildtunger satte seg på hodene deres. Det var Den Hellige Ånd. Det var mange som så dette og de brakte det videre, sier Andersen.
Han kan ikke forklare helt hva en ildtunge er eller hvordan den ser ut. Han sier igjen at dette kan virke litt uklart. Men det er også en annen fortelling om ånden og pinsa.
– Disiplene var samlet. Jesus står foran dem, han puster på dem og sier; ta imot Den Hellige Ånd. Dette gir dem myndighet til å tilgi mennesker og forkynne for mennesker. Det er som skapelsen når Gud puster liv inn i menneskenes nese eller kropp, sier Andersen.
Han mener det er lettere å fatte.
Poenget med kirkas fødsdelsdag er enklere. Fra denne pinsedagen da disiplene fikk Den Hellige ånd, startet forkynnelsen.
– Dette er kirka fødselsdag, den dagen da forkynnelsen av det kristelige budskap startet, først i Jerusalem, så spredte det seg videre, sier han.
De ti bud
Opprinnelig var pinsa en jødisk fest som markerte avslutninga av påska og skulle minne om mottakelsen av de ti bud på Sinai. Altså Moses og steintavlene og det var en innhøstingsfest med ofring, eller som det står skrevet.
”Da skal dere bære fram for Herren et offer av den nye grøden. Dere skal komme hjemmefra med to svingebrød, som er laget av to tiendedeler av fint mel og bakt med surdeig. De er en førstegrøde for Herren. Sammen med brødet skal dere føre fram sju årsgamle lam uten lyte og en oksekalv og to værer - de skal være til brennoffer for Herren - og matofferet og drikkofrene som hører til. Det er et ildoffer til velbehagelig duft for Herren. Og dere skal ofre en geitebukk til syndoffer og to årsgamle lam til fredsoffer. ." (3. Mos 23: 15-21)”
Viktig dag
Den Hellige Ånd
Nå handler pinsa om Den Hellige Ånd. Skriften lar seg tolke slik at den gangen disiplene fikk den hellige ånd, ble de i stand til å snakke mange språk, og forstå budskapet fra oven. Det muliggjorde forkynnelsen.
Nettstedet pinse.no mener dette er den største begivenheten i kirkas historie.
Andre gjengir fortellinga på denne måten:
"Og da pinsefestens dag var kommet, var de alle samlet med ett sinn på samme sted. Da kom det med ett en lyd fra himmelen som når et veldig stormvær farer fram, og fylte hele huset der de satt. Og det viste seg for dem tunger likesom av ild, som delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt med Den Hellige Ånd, og de begynte å tale i andre tunger, alt etter som Ånden gav dem å tale." (Apgj. 2:1-4)
Pinsa er femti dager etter påske. Ordet pinse kommer at det greske pentekoste, som betyr den femtiende. I Norge er det ikke en dag full religiøse seremonier, og egentlig stort sett en fridag blant flere i mai.
