Hvordan så Olav den hellige egentlig ut?

Olav den hellige er avbildet i kirker over hele verden, men ingen vet hvordan han egentlig så ut. Nå vil forskere vite mer om Norges største helgen.

Olav den Hellige er fremstilt i bilder gjennom nesten 1000 år, men hvordan så han egentlig ut?

Hvordan så Olav ut?

Tusenårsjubileumet for slaget på Stiklestad og Olavs fall nærmer seg. Fredag samles fagfolk fra Norge og Sverige i Trondheim for å starte opp et internasjonalt forskningsprosjekt om Olav Haraldsson, også kjent som Olav Digre og Olav den hellige.

LES: Håper å finne Olavs legeme

Helgen og kriger

Øystein Ekroll i Nidarosdomen

Forsker og arkeolog Øystein Ekroll.

Foto: Øyvind Arntsen / NRK
Nidarosdomen - relieff av Olav den hellige over Pilegrimsportalen

Relieff av Olav den hellige over Pilegrimsportalen på Nidarosdomen.

Foto: Tor Beisvåg

Forsker i Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider, Øystein Ekroll, peker på maleriet bak alteret i Nidarosdomen som forteller om Olav den helliges siste døgn. Midt i bildet står en høyreist mann med bølget, skulderlangt hår.

– Her ser vi Olav med glorie, altså som helgen, sier Ekroll.

Flere glassmalerier i Nidarosdomen viser Olav som helgen. Men på utsiden av katedralen, står en annen versjon av vikingkongen.

– Her er det ikke helgenen, men krigerkongen Olav vi ser. Han står med øks i hånda, og han tråkker på et vesen som er en blanding av et dyr og et menneske.

Motstridende beskrivelser

I kirker over hele Nord-Europa finner man ulike fremstillinger av Olav den hellige. Både ansiktstrekk, høyde og hårvekst varierer gjennom de ulike tidsperiodene.

– Vi kan si at hver tid har formet Olav i sitt bilde. Men hvordan han egentlig så ut, er vi faktisk usikre på. Det finnes motstridende beskrivelser, sier Ekroll.

Det er derfor norske og svenske fagfolk nå ønsker å samle alle maleriene og skulpturene av Olav i en database.

– Å få laget en skikkelig analyse, se etter fellestrekk og mønster kan kanskje bringe oss nærmere å svar på hvordan han var og hvordan han så ut.

Ekroll tror at hvis de får kombinert billedanalysen med arkeologiske undersøkelser, vil de være et godt stykke på vei.

LES: Fant Olav den helliges ben

Ser til tidligere forskning

Olavsalteret i San Carlo al Corso

Olavsalteret i San Carlo al Corso, en katolsk kirke i Roma.

Foto: Nina Skurtveit / NRK
Statue av Olav den hellige i Washington National Cathedral

Statue av Olav den hellige i Washington National Cathedral.

Foto: Jon Gelius / NRK

Det er ikke forsket mye på Olav den hellige fra før. Men i anledning 900-årsdagen for hans død i 1930 prøvde forskere seg på et liknende prosjekt.

Nå vil blant andre Kjartan Hauglid ved universitetet i Oslo være med å blåse liv i denne forskningen igjen.

– Vi må gjøre materialet tilgjengelig. Det er viktig å dokumentere det mens det faktisk finnes, for ting blir borte og kirker forsvinner. En av de fine Olavsutstillingene fra Sødra Råda gamle kirke i Sverige gikk tapt i en brann for tyve år siden, sier Hauglid.

Øystein Ekroll sier de nå har sjansen til å lage en samlet oversikt over de mange tusen Olavsfremstillinger som finnes.

– Jeg håper å bli klokere på hvordan Olav ble oppfattet til ulike tider, hvordan han var som person og kanskje også hvordan han så ut.

LES: Thorstein fant helgenkongens fødested