Hopp til innhold

Har du havnet i konflikt? Her er seks steg for å løse den

De kan stjele nattesøvnen din. Gjøre deg fortvilet og sint. Bitter og trist – kanskje til og deprimert. Og i løpet av livet vil du garantert havne der.

To barn sitter i en grønn sofa med ryggene mot hverandre og armene i kors. I bakgrunnen ser vi to voksne som står i et kjøkken.

TID FOR FORSONING? Selv små konflikter kan være altoppslukende.

Foto: Getty Images/iStockphoto

Vi snakker om konflikter.

Noen er en fønvind som blir til en orkan. Andre er så betente, fastlåste og illeluktende fra dag én at det å skvære opp virker fullstendig umulig.

Kan du likevel håpe på forsoning og tilgivelse? Ja, skal vi tro ekspertene på konflikthåndtering.

Får inn 6.500 konflikter i året

Kriminolog Kathinka Steenstrup jobber med å hjelpe folk ut av floker. I en årrekke har hun gått inn i konflikter av alle slag som mekler i Konfliktrådet.

Årlig kommer omtrent 6.500 saker dit. I fjor endte drøyt 2.500 av dem med mekling, hvor partene fikk hjelp av en som Steenstrup.

De resterende sakene ble blant annet løst før mekling. I noen tilfeller nektet en av partene å møte.

Partene i konflikten kan være offer og gjerningsperson i en straffesak som også har vært i domstolen. Som i historien om Renate og Richard. De to møter du i NRK-podkasten «Utilgivelig».

De som krangler kan også være familiemedlemmer som er rykende uenige om arven etter bestemor. Eller naboer som krangler om en tujahekk.

Ifølge Steenstrup kan til og med de virkelig store konfliktene føre til forsoning med riktig metode. På samme måte som at små kan vokse om de ikke håndteres.

Filosof David Chelsom Vogt sier konflikter ofte er altoppslukende og energitappende.

– Jeg har selv sett i meklingsmøter hvordan folk reagerer idet de har klart å løse en konflikt. Det er visuelt – jeg har sett at skuldrene til folk senker seg når møtet går mot slutten, sier Vogt.

Han jobber ved Universitetet i Bergen og er særlig interessert i straff og konflikthåndtering. Tidligere var han mekler i Konfliktrådet.

Her får du det som kanskje er det nærmeste vi kommer en slags mal på hva du bør gjøre når målet er å løse en konflikt.

Gå en runde med deg selv

Hva er det egentlig som er viktig for deg i denne konflikten? Hva er du ute etter?

Kanskje er det noe materielt, som familiehytta. Kanskje er det noe følelsesmessig, som respekt.

– Start med deg selv. Du kan ikke løse konflikten på egen hånd, men du kan finne ut hva som er ditt hovedproblem oppi det hele, sier filosof Vogt.

Han råder deg også til å reflektere over hva du tror den andre parten ønsker seg.

Vi har nemlig en lei tendens til å koble andres handlinger direkte til personligheten deres. Han gjorde det fordi han er ond.

– Da ser man gjerne bort fra trekk ved situasjonen som kan forklare hvorfor han handlet som han gjorde. For eksempel at han var stresset eller uoppmerksom. Og så gjør vi ofte det motsatte med oss selv, forklarer han.

Egne dårlige handlinger forklarer vi gjerne ut fra ytre omstendigheter snarere enn ond vilje. Er du klar over denne asymmetrien, har du ifølge filosofen et godt utgangspunkt for å gå videre i konflikthåndteringen.

Vær den modige

Uansett type konflikt, er unnvikelse en veldig vanlig strategi.

– Da blir det som et sår som bare får fortsette å svelle. Fortvilelsen og frustrasjonen fortsetter og mates, forklarer mekler Kathinka Steenstrup.

Noen må ta mot til seg og starte dialogen, fortsetter hun. Hvorfor ikke du?

Koble inn en upartisk person

Filosof Vogt sier at ingen konflikter er for små eller for store til ikke å ha godt av en nøytral hjelper. Konfliktrådet er et naturlig sted å gå.

– Jeg tror svært mange ikke er klar over hvilket tilbud det er. Folk står i mange konflikter de kunne ha løst hvis de bare oppsøkte hjelp, sier han.

– Så lenge konflikten er snakkbar, er den løsbar, understreker Steenstrup.

Les også Zahraa (20) opplevde rasisme på åpen gate – nå skal hun møte gjerningsmannen

Zahraa Sahib

Les også «Huskapperen» må i fengsel

Tør å stå i ubehaget

Veldig mange vil bare bli ferdig. Sette strek. Punktum. Det er ikke smart, ifølge Steenstrup:

– Å se fremover er et fint mål. Men da må du først orke å være i ubehaget.

Hun sier det ofte er skikkelig ubekvemt å prate om hva du for eksempel har gjort galt mot en annen.

Men du må tørre å være i dette ubehaget – og å være der lenge nok.

Hun får støtte fra Vogt.

– Konfliktrådet bruker en metode som er ganske genial: Hele den første delen av møtet handler om fortiden – om det som skjedde. Når fortiden er grundig behandlet, føler partene ofte de får anerkjennelse for det de har opplevd. Først da er man klare til å se fremover.

Vær nysgjerrig på den andre

Ifølge Vogt er nemlig mangelen på anerkjennelse det mest grunnleggende i en konflikt. Anerkjennelse betyr å akseptere og godta den andre. Den andres følelser og meninger.

Har du noen gang kjent på den sterke lysten til å «vinne» en krangel? Garantert. Denne lysten bør du legge fra deg når en konflikt skal løses.

Steenstrup råder deg å bruke mer tid på å lytte til den andre sitt perspektiv enn å messe om ditt eget.

– Det er veldig hjelpsomt å være nysgjerrig og utforskende. Still spørsmål.

Hun sier at du også bør være oppriktig og ta skikkelig ansvar for hva du bør gjøre for at konflikten skal løses.

– Spør den andre: «Hva trenger du at jeg gjør?», sier hun.

Ikke si unnskyld for tidlig

Beklagelsen du eventuelt ender med å gi, bør være ribbet for forbehold og bortforklaringer, sier Steenstrup.

Klarer du ikke det, er det bedre å bruke mer tid i de forrige stegene. Eller å forsones med klisjeen enige om å være uenige. Det går an å legge stridsøksen død likevel.

Er du den som etter planen skal ta imot en beklagelse? Det kan være enklere enn mange tror.

– Å være den som får anledning til å tilgi, er for mange veldig reparerende. Det er mye tilheling i å være det mennesket som tilgir, sier Steenstrup.

Mer om konflikter og tilgivelse? Sjekk ut «Utilgivelig» i NRK Radio: