Her kjører vogntoget med 14 tonn usikret last på norske veier

Hopp til innhold

Statens vegvesens statistikk fra 1. januar til 31. august i år, er nedslående lesing. På landsbasis får omtrent 30 prosent av de tunge kjøretøyene bruksforbud. Dette er 2 prosent flere enn gjennomsnittet for 2020.

Mer enn tusen sjåfører er anmeldt til politiet hittil i år. Det er like mange som i hele fjor.

Likevel mener Vegvesenet at ting har blitt bedre.

– Uvitenhet hos sjåføren

NRK ble med Vegvesenet Region midt på kontroll i Verdal. Denne septemberdagen startet bra, med «bare» enkelte tilfeller av slitte bremser. Men på kontrollplassen står også en transport fra Latvia, som ble stanset bare tre mil fra destinasjonen Steinkjer.

– Med kun tre stropper, hadde sjåføren sikret bare seks av tjue tonn stålbjelker. Vogntoget mangler også skilt som viser bredde, og det har ikke følgebil, sier senioringeniør Stig Olav Saur.

Han tror mye handler om uvitenhet hos sjåføren, og peker på området mellom tilhengeren og motorvogna, der sjåførhuset er.

– Her er det ingen stempling, det vil si det er ingenting som kan ta imot lasten. Her må det til enormt med stropper eller kjetting.

I tillegg til at den latviske sjåføren blir anmeldt for dårlig lastsikring, har politiet allerede vært på stedet og beslaglagt førerkortet hans.

Sjåføren har fortalt kontrolleder Saur at han trodde alt var i orden.

– Han hentet vogntoget på en fabrikk, fikk beskjed om at alt var greit og at det var bare å kjøre. Men det er jo uansett sjåførens ansvar å sjekke og sikre lasten.

NLF: – Vegvesenet bør få mer ressurser

Administrerende direktør i Norges Lastebileier-Forbund Geir A. Mo sier statistikken viser hvor viktig Vegvesenets kontroller er.

– Dessverre er det altfor mange som fremdeles har tekniske feil på utstyr og last, noe som fort kan utgjøre en trafikksikkerhetsrisiko. I tillegg kommer feil vi ikke ser, som kjøre- og hviletid, lønn og øvrige arbeidsvilkår, sier han til NRK.

Mo mener Statens vegvesen bør tilføres mer ressurser til flere og enda mer effektive kontroller, for å luke ut useriøse aktører på veiene våre.

– De som bestiller transportene må også i langt større grad enn i dag etterspørre dokumentasjon på at transportøren leverer kvalitet, og ikke bare lavest mulig pris.

Vet ikke at bremseklossene er borte

Stig Olav Saur forteller om de verste tilfellene når de har bremsekontroller.

– Det er når bremseklossen er helt borte, slik at bremsestempelet går rett i skiva. Dette medfører en enorm varmgang.

Det skumle er at sjåføren selv ofte er uvitende om dette.

– Det merkes ikke så godt under kjøring. Vi tar med sjåførene ned i «grava», slik at de får se selv. Det setter de veldig stor pris på. De fleste vil jo ha det på stell.

Skryter av utenlandske transportører

Saur forteller at de jobber for å luke de som ikke følger reglene ut av trafikken. Han håper vegvesenets nye hjelpemidler vil gjøre det lettere.

– Vi har fått et system for skiltskanning som heter ANPR, og vi har et system som veier vogntoget mens det kjører, slik at vi kan ta inn til kontroll de som har overlast.

Og selv om det fortsatt avdekkes grove mangler, har mye blitt bedre de siste tiårene. Dette gjelder særlig for de utenlandske selskapene, som jevnt over bruker sitt beste utstyr når de kjører i Norge.

– Vogntogene fra utlandet er som regel bra utstyrt og med nye modeller. De har det som regel på stell, sier Saur.