Ingen kan gi sikre svar dagen før Stiklestad Nasjonale Kultursenter skal avgjøre om de vil gå videre med planen om å grave opp den omstridte bautaen.
- Verdal kommune er grunneier, men vi har også grunn til å tro at fortidsminneforeningen kommer inn som grunneier akkurat i det området bautaen ligger, sier styreleder i Stiklestad Nasjonale Kultursenter, Siri Frost Sterri.
Delt eierskap
Kultursenteret bygsler av kommunen, og på kommunens kart står området der den såkalte nazibautaen ble begravd etter krigen frem som kommunal grunn, men styrelederen har trolig rett i at Fortidsminneforeningen også kan være eier. Nestleder Roy Åge Håpnes sier foreningen har et skjøte fra 1879.
- Vi har funnet ut at vi eier vi cirka to dekar rundt Olavs-støtta, sier Håpnes.
Også eiendomsretten til bautaen er uklar - for selv om Kultursenteret er et nasjonalt senter med omfattende rettigheter på området, er det ikke den selvsagte eier av bautaen som Quisling avduket i 1944 mener styrelederen.
- Det kan vel diskuteres hvorvidt vi eier bautaen, for den ble reist med statlige midler, sier Sterri.
Ønsker ikke oppgraving
Det er fortidsminneforeningen som eier og har ansvaret for Olavsstøtta som i dag står på sokkelen der den åtte meter høye bautaen ble reist under krigen, men foreningen er ikke interessert i å overta noe ansvar for bautaen. Nestleder Roy Åge Håpnes sier foreningen heller ikke har noe ønske om at den skal graves opp.
- Hvis det kommer en forespørsel og myndighetene sier ja til å grave den opp, så må også vi vurdere det, sier Håpnes.
Styrelederen i Stiklestad Nasjonale Kultursenter ønsker å bringe saken opp på høyeste hold for å bli helt sikker.
- Vil styret på Stiklestad gå videre med saken, er det naturlig å bringe inn kulturministeren for å drøfte de tanker vi har angående batuaen, sier Sterri.