Hopp til innhold

Hva skal barnet hete?

Ikke Oluf, Gunnvald, Gunda, Aagot og Elbjørg, ifølge statistikken.

Dåp, illustrasjonsbilde

Om du vil at barnet ditt skal ha et navn «ingen» andre har, kan Elbjørg, Aagot, Gunnvald eller Oluf være et godt alternativ.

Foto: Larsen, Håkon Mosvold / NTB scanpix

Guldbrand Alhaug

Gulbrand Alhaug er professor i språkvitenskap og mener folk har blitt mer opptatt av hvordan navn klinger.

Foto: HSL FAK UiT v/Torje Jenssen
Oluf D. Røe

Oluf Dimitri Røe kan ikke komme på at han kjenner noen navnebrødre.

Foto: Privat
Oluf

Det er nok Arthur Arntzen med sin karakter Oluf, som skal ha mest av æren for at nordmenn har et forhold til navnet Oluf.

Foto: Holm, Morten / NTB scanpix

Hvert å kan man lese hvilke navn som er mest populære blant nybakte foreldre. Noe man ikke ser så ofte er navnene nesten ingen gir barna sine.

– Vi har blitt mer forfengelige når det gjelder navn. Det kan også se ut som at lange navn er mer populære enn korte, forteller professor i språkvitenskap Gulbrand Alhaug til NRK.

LES OGSÅ: De mest populære navnene i 2013.

Noen av de minst populære navnene ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) er blant annet Oluf, Gunnvald, Aagot og Elbjørg.

– Det er et mysterium hvorfor det er slik, men vi ser at det estetiske har blitt mer viktig. Navnenes klang har blitt viktigere. På den andre siden ser vi at våre tippoldeforeldres navn er populære, sier Alhaug.

– Ikke alltid like gøy å hete Oluf

Oluf hadde sin topp rundt 1885, men har etter den tid gått nedover på navnestatistikken. I dag er det registrert 160 personer med Oluf som første navn. En av dem er Oluf Dimitri Røe. Han er fornøyd med navnet sitt, men det har ikke alltid vært slik.

– Det var ikke alltid like gøy i oppveksten. På den tiden hadde jeg jo en navnebror som er av den mer komiske sorten, forteller Røe til NRK.

Det er selvfølgelig Arthur Arntzens kjente karakter Oluf, Røe snakker om.

– Folk kunne si til meg «Kor e ho Emma?», sier Røe.

Det er nå lenge siden Røe har fått spørsmål om hvor Emma er. Det kan dermed se ut som også karakteren Olufs storhetstid er over, i likhet med navnet.

At navnet hans er på veit ut tar ikke Røe så tungt.

– Sånn er livet. Det kan jo bli populært igjen. Hvem vet, sier Røe.

Det er ikke bare Røes fornavn som er sjeldent. Han heter nemlig Oluf Dimitri, oppkalt etter begge besteforeldrene sine.

– Du finner nok ikke noen andre som har den navnesammensetningen, sier Røe.

Det å bli oppkalt etter sine forfedre er også noe som ikke er like vanlig nå som før.

– Det var mye mer oppkalling før. Nå bruker man fantasien mer, sier Alhaug.

1917-reformen forandret skrivemåten

Det har lenge blitt ført navnestatistikk, men når man ser på statistikken er det viktig å huske at skrivemåten på mange navn har endret seg. I 1917 ble en ny reform gjennomført. Reformen hadde som mål å fornorske språket, og dermed ta avstand fra dansk. Denne fornorskingsprosessen påvirket også navnene.

– Man ville ha slutt på dobbel A, derfor ble folk oppfordret til å skrive Ågot i stede for Aagot, forteller Alhaug.

Selv om Ågot og Aagot ble noenlunde like mye brukt, kan man se en økning i bruken av Ågot etter 1917.

Tidligere ble det også lagt opp til at man i større grad skulle bruke dobbel konsonant. Derfor gikk man fra å skrive Gunvald til å skrive Gunnvald. Dette var også for å fornorske språket.

Noen av de minst populære navnene

  • Gunnvald: 106 personer registrert med dette fornavnet.
  • Eugen: 159 personer registrert med dette fornavnet.
  • Oluf: 160 personer registrert med dette fornavnet
  • Gunda: 300 personer registrert med dette fornavnet
  • Elbjørg: 310 personer registrert med dette fornavnet
  • Aagot: 331 personer registrert med dette fornavnet