NRK Meny
Normal

Hva er egentlig fastelavn, blåmandag og askeonsdag?

De neste dagene står både fastelavn, blåmandag, feitetirsdag og askeonsdag for tur. Men hvorfor markerer vi disse dagene egentlig?

Fastelavnsboller

Mange forbinder nok fastelavn med kremfylte hveteboller. Men hvorfor spiser vi egentlig det?

Foto: Astrid Hals / Opplysningskontoret for meieriprodukter

Alle disse dagene henger sammen med den romersk-katolske kirkens fasteperiode på 40 dager før påske.

– Overgangen mellom vinter og vår har vært en viktig markering fra gammelt av. I hvert fall her i nord så har vi nærmest ligget i mørket og i dvale, og kanskje hatt en lang og strevsom vinter, sier fungerende leder ved Egge Museum i Steinkjer, Bodil Østerås.

Bodil Østerås

Bodil Østerås er fungerende leder ved Egge Museum i Steinkjer og kjenner godt til dagene vi har i vente.

Foto: Egge Museum

– Og kanskje var det aller verst i februar-mars, når det begynte å tære på mat til mennesker og dyr. Så håpet om å komme seg til påske, lyset og livet igjen, var veldig stort og viktig.

Ordet fastelavn stammer fra tysk og betyr «kvelden før fasten». Dette var opprinnelig en tredagers festperiode før fasten, som bestod av fastelavnssøndag, blåmandag og feitetirsdag. I tillegg har vi askeonsdag, den første dagen i fasten.

1. Fastelavn

Bollebaking

Noen plasser kalles feitetirsdag for hvitetirsdag, da det er vanlig å spise hvit mat som grøt og hvetebakst på feitetirsdagen.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

Fastelavn starter alltid på søndagen 49. dager før 1. påskedag. Mange forbinder fastelavn med kremfylte boller med kvister pyntet med fargerike fjær. Hvorfor det egentlig?

– Bjørkeriset har en lang tradisjon. Man slo liv og fruktbarhet i både marka, dyr og kvinner som ikke hadde fått barn ennå med bjørkeris, sier Østerås mens hun banker bjørkeris langs bakken.

Dette er en førkristen tradisjon, forteller Østerås.

– Bjørkeriset på denne tiden var fylt av knopper, og knoppene var fylt med liv og håp for den kommende våren, sommeren og høsten. Det er en flott symbolikk.

– Men hvor kommer fjærene fra?

– Vi tror forgjengerne til fjærene stammer fra Tyskland. Der vet vi at de hengte opp fargerike tøybiter i bjørkeris, sier Østerås.

De kremfylte bollene representerer den fete kosten som ble servert på fastelavnssøndagen, tidligere også kalt fleskesøndag, for å fete folk opp før fasten satte inn.

Sanitetskvinnen pynter bjørkeris

Bjørkeris ble brukt til å slå fruktbarhet i marka, dyr og kvinner uten barn.

Foto: Ingrid Mathilde Langvik / NRK

2. Blåmandag

Begrepet «blåmandag» brukes i dag om en hvilken som helst trist dag, særlig mandager i bakrus.

– De var vel fyllesjuke før i tiden også, men jeg tror ikke det er opphavet til blåmandagen, sier Østerås.

Rundt om finnes det mange teorier om hva blåmandagen stammer fra. Østerås forteller at det hang sammen med tyske fargere som fremstilte fargen blå, noe som tok lang tid.

– Den katolske kirken hadde bestemt at alle skulle ha fri på søndager. Det måtte også fargerne finne seg i, og dermed stoppet fargeprosessen opp på søndag, sier Østerås.

– Så måtte man sette i gang prosessen igjen på mandag. Da fikk man ikke gjort så mye den dagen, utenom å komme i gang igjen. Så mandagen ble en litt slapp og daff dag som du ikke fikk all verden ut av.

I kirken var det også blåmandag. Det er en tradisjon den dag i dag, at fargene i kirka går fra grønn til lilla ved fastetider.

3. Feitetirsdag

Gul ertestuing

Kålrabistappe også kalt kålrotstappe er et tradisjonelt og viktig tilbehør på feitetirsdag.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

På tirsdag er det feitetirsdag. Da handler det om, som navnet tilsier, å fete seg opp.

– Det var gjerne en stor fest som markerte inngangen til fasten. Her i Trøndelag har vi holdt på tradisjonen med saltkjøtt og kålstappe, sier Østerås.

Andre steder i landet snakker de om hvitetirsdag. Der spises det «hvit mat» i form av rømmegrøt eller boller med hvitt mel, slik som i fastelavnsboller og berlinerboller.

– Felles er at man tok frem det beste og flotteste man kunne finne, men om vi går langt tilbake i tid var det begrenset hva folka hadde. De samlet det som kunne oppbevares av mat helt fra sommeren og gjennom høsten, sier Østerås.

Feitetirsdag feires også i andre deler av verden. Blant annet i Brasil hvor den markerer avslutningen på karnevalsfeiringen.

Feittirsdag. Saltkjøtt og hjemmelaget grovpølse

I Trøndelag er det vanlig for mange å spise saltkjøtt og pølse på feitetirsdagen.

Foto: Randi Wilsgård / NRK

4. Askeonsdag

Askeonsdag er den første dagen i fastetiden, men for å finne svaret på hvorfor det heter askeonsdag, må vi tilbake til kirken og gamle katolske tradisjoner.

– Man brant opp palmegreiner fra fjorårets påsketider, gjerne med hellig olje og vann, og strødde asken over menigheten. Man kunne også benytte avkoket til å tegne et kors i pannen på folket, sier Østerås.

Askeonsdag i Philadelphia

Askeonsdag blir markert med et kors av aske i panna på denne mannen i Philadelphia i USA.

Foto: Ap

Dette ble gjort for at menneskene skulle bote for sine synder og tenke tilbake på hva de hadde gjort det siste året.

Askeonsdag ble også benyttet til å vaske hvite klær i lut. Gjorde man det på denne dagen, skulle klærne visstnok bli ekstra hvite, og være ren helt frem til sommeren.

– Været kunne også spås denne dagen, ved å kasta ask i lufta. De tolket om det ble vind, storm eller godt vær ut fra hvor fort og høyt asken fløy, sier Østerås.

Video fra Trøndelag

Det er julebordstid, og uhell kan skje, skal vi tro tannlegene...
Fra 1. januar får du nyheter klokka 18:55, 20:55 og 22:55.