Ein tur i det fine vinterveret endar brått. Ho ser ein skiløpar kome i stor fart. Dei to hundane spring i band på sida av han. Det neste Kari Johanne Brenne (74) hugsar er at ho ligg i snøen. Over henne står hundane og slikkar henne i andletet.
10. april i fjor var ho på tur saman med venen Johan Hoås. Dei gjekk til fots utanfor skiløypa i Stjørdal. Det var ikkje mykje folk å sjå denne måndagen. I motgåande retning får dei auge på ein skiløpar i stor fart. Han har to setterar i band. Brenne og Hoås meiner dei stramme hundebanda trefte henne over kroppen. Ho vart slengt i bakken.
– Han hadde absolutt ikkje kontroll på hundane, sjølv om dei var i band, fortel Brenne til NRK.
Hundeeigaren hadde god tid til å dra inn hundane og eventuelt stoppe, meiner både Brenne og Hoås.
– Driv du og køyrer ned folk sa eg, fortel Hoås til NRK. Han fekk ikkje noko svar.
Brekt ankel og hjerneristing
Brenne kravla seg på beina og gjekk bort til Hoås:
– Eg trur ikkje det gjekk så verst, sa ho.
Men ho kjende seg ikkje vel då ho byrja å gå. Ho var kvalm og svimmel. På sjukehuset viste det seg at ho hadde brekt ankelen og fått hjerneristing.
Ei stund etter fekk ho blodpropp i foten. Gipsen måtte av. Då oppdaga legane at ho også hadde fått slite av ei sene i ankelen. Lause beinsplintar i foten plagar henne framleis når ho går.
Ho slit også med stiv nakke og må ta smertestillande.
Trass alderen var 74-åringen ei sprek dame som likte å gå på tur. Etter ulukka greier ho mykje mindre. Ho må ha hjelp til husarbeidet sidan ho bur aleine.
Brenne melde saka til politiet. Dei ville først legge den bort, men ombestemte seg. Skiløparen vart tiltala etter hundelova for å ikkje hatt kontroll.
Hundeeigar etterlyst i lokalavisa
Skiløparen med dei to hundane drog frå staden like etter ulukka hadde skjedd. Han presenterte seg heller ikkje for Brenne. Då det vart klart at ho hadde vorte skadd, bad politiet gjennom lokalavisa om at han melde seg, noko han gjorde.
Over eit år etter hendinga kom saka opp i Inntrøndelag tingrett. Dei to vitna var Brenne og Hoås. Aktor la ned påstand om at tiltalte skulle betale 3000 kroner i bot eller sone seks dagar i fengsel. I tillegg skulle han betale nesten 7000 i skadeerstatning til Brenne.
Tiltalte forklarte i retten at det var han sjølv som reiv henne over ende då han forsøkte å passere. Deretter kom den eine hunden opp på sida hans og passerte Brenne slik at bandet stramma mot henne.
Ifølgje domen forklarte tiltalte i retten at han ropte til dei to for å få dei til å gå til sida i skiløypa. I samanstøyten ramla dei begge to, forklarte tiltalte.
– Det er ikkje sant. Han ramla ikkje og han var aldri borti meg. Eg blir framstilt som ein løgnar i domen, seier Brenne til NRK.
Retten meiner det ikkje betyr noko for skuldspørsmålet om det var tiltalte eller hundebandet som trefte Brenne slik at ho datt.
Ingen opplysningar om at tiltalte ikkje hadde kontroll
Tiltalte er ein «voksen mann, som må antas være fysisk i stand til å holde igjen henholdsvis en irsk setter og en engelsk setter"» står det i domen. Retten meiner det ikkje har kome fram opplysningar om at tiltalte ikkje freista å dra inn hundane utan å lukkast. Samanstøyten skuldast at tiltalte ikkje greidde å stoppe, på grunn av farten og siktforholda, meiner retten.
– Det var jo hundane som drog han slik at han fekk stor fart. Vi høyrde heller ikkje noko kommandorop frå han for å få hundane til å stoppe.
Brenne og Hoås fortel til NRK at dei gjekk på sida av skisporet, der det var lagt opp til skøyting. Dei meiner tiltalte aldri var ute av skisporet, men at hundane sprang i dei lange banda der. Retten viser til at løypa er ganske smal, om lag 2,6 meter. Dermed er det liten plass for at tre personar kan passere kvarandre i breidda.
Tvil skal kome tiltalte til gode
– Vi meinte det var nok bevis for skuld og dermed straffe tiltalte for brot på hundelova. Retten var ikkje samd med oss. Det skjer av og til, seier aktor, politiadvokat Silje Kristin Noem til NRK.
– Tiltalte og fornærma hadde ulike forklaringar på kva som hende. I strafferetten er det eit viktig prinsipp at tvil skal kome tiltalte til gode. I denne saka har retten kome til at det ikkje er bevist at det var hundeføringa som var årsaka til ulukka, poengterer Noem.
For Kari Johanne Brenne har saka vore ei stor belastning i eit år. Ho kan anke avgjerda om at tiltalte heller ikkje skal betale dei ekstra utgiftene ho har hatt. Men då må ho betale rettsgebyr. Det blir nesten like mykje som erstatninga ho kravde.
– Det ser eg ingen vits i. Det verste er at eg ikkje vart trudd i retten, seier Brenne.
NRK hadde avtale med hundeeigaren for intervju. Etter det har det vore umogeleg å få kontakt med han.