Slik husker hun navnet på 500 elever

600 viltre danseelever er innom dansestudioet til Berit Fløisand Moen hver dag - hun husker navnet til minst 500 av dem.

Berit Fløisand Moen, Let's dance

Berit Fløisand Moen underviser blant annet i klassisk ballett.

Foto: Let's Dance Trondheim
Juliet Landrø
Journalist

– Hvis jeg syns navnet passer er det lett, og hvis det ikke passer i det hele tatt er det lett, hvis navnet er litt spesielt er det lett, tenker hun høyt.

– Hvordan gjør du det?

– Først leser jeg listene, så prøver jeg å hilse litt spesielt på elevene når de sier navnet sitt, sier hun.

Berit Fløisand Moen

Berit Fløisand Moen ved dansestudioet Let's dance husker nesten alle 600 elever.

Foto: Let's Dance

– Det er klart at jeg har øvd meg, jeg har vært danselærer i 23 år, og elevantallet blir større og større, så jeg har blitt flinkere og flinkere, sier hun.

Hun trodde før at alle kunne trene seg opp til å huske.

– Men når jeg ser hvor mye noen av dansepedagogene her sliter, skjønner jeg at det er vanskelig, sier hun.

For mens noen av kollegene tar bilder av elevene eller blir venner med dem på Facebook og setter seg ned for å pugge, syns Moen at det er ganske enkelt.

– Det er litt vanskelig når mange heter det samme i én klasse. Mange mellom fire og åtte år heter Emma, Lea og Malin, sier hun.

– Ingen fortjener å bare være et «du», mener hun.

Finner svar hos rottene

– Hippokampus er den delen av hjernen som hjelper oss å huske i kontekst, sier hjerneforsker Nenitha Dagslott, ved Kavli-instituttet ved NTNU i Trondheim.

Uten kontekst er det nesten umulig å huske navn.

– Når man skal huske et navn assosierer man det til et ansikt eller en situasjon. Da er det veldig viktig at hjernen setter sammen kontekstene i en hendelse, sier Dagslott.

Nenitha Dagslott med rotta

Hjernen føler ikke smerte, så denne babyrotta har det ikke vondt selv om den har elektroder festet til hjernen, sier forsker Nenitha Dagslott.

Foto: Ida Jevne / NRK

– Her prater hjernecella live

Den lille rottebabyen har ikke fått noe navn enda. Men den lille skapningen med elektroder festet til hjernen skal gi forskerne nye svar.

– Her kan du høre en sånn popkornlyd. Det er cella som prater til oss «live» fra hjernen, sier Dagslott.

Her kan du høre lyden av ei hjernecelle:

Hun deler laboratorium med medisinstudent Tale Bjerknes. Ved å lære seg hvordan rottehjernene fungerer, lærer de også om vår hukommelse.

– Hjernen kan ikke føle smerte, så når de først har fått sensoren går det fint, forsikrer Bjerknes.

Kan alle bli like flinke?

Forskerne har ikke konkludert om noen er født med bedre hukommelse enn andre.

De er likevel sikre på at det går an å trene seg opp.

– Hjernen er mer plastisk hos barn, med erfaring blir den mer og mer satt og da blir det vanskeligere å lære seg ting, sier Dagslott.

Samtidig gjør erfaring også at det blir lettere å huske, mener hun.

– Hippokampus er også veldig viktig for rom-hukommelsen, og her fins det en metode som mange har brukt til å trene seg opp.

Locus-metoden går ut på at man visualiserer et kjent sted, for eksempel huset sitt, og legger fra seg ett navn på hvert sted i huset. Så kan man gå samme «ruta gjennom huset» når man trenger å huske navnene.

– Kan alle bli like flinke?

– Nei, det tror jeg ikke, siden hjernen utvikler seg forskjellig med ulike erfaringer, sier Dagslott.

Her kan du høre hele innslaget med Nenitha Dagslott og Tale Bjerknes:

Video fra Trøndelag

I 2016 har det vært nesten 10 000 viltpåkjørsler. 1/4 av dem skjer i Trøndelag.
Fikk heder for sitt arbeid med mangfold og inkludering.
Etter år med hus-okkupasjoner og ungdomsopprør ble Svartlamoen boligstiftelse til, etter våpenhvile med Trondheim kommune. 
Det er faktisk 15 år siden kampen sto om det gamle arbeider-boligstrøket.