Hroar Stjernen hoppet selv for landslaget for en mannsalder siden, og var deretter trener i flere år for de norske hopperne. Når han ser hva laget fikk til i dag, er det ikke mange ord som blir gromme nok.
– At laget greide å innfri etter å ha fått favorittstempel, og at Andreas var med på å bidra til gullet gjorde denne dagen fantastisk, sier Hroar Stjernen.
Han så gullrennet på TV'n hjemme i Levanger, det som skulle bli det første norske OL-gull i laghopp noensinne. Hroar Stjernen synes både laget og sønnens utvikling er god.
– Andreas har hatt en utrolig sesong, og han har kommet seg sakte, men sikkert i tidligere sesonger også. Men når han i vinter har slått til med WC-seier, VM-gull i laghopp skiflyging og OL-gull nå, så topper denne sesongen alt som har skjedd tidligere, sier en meget fornøyd far.
– Har du alltid trodd Andreas skulle nå så langt som i dag?
– Nei, egentlig ikke. Han har hatt sine berg- og dalbaner i karrieren sin, og har i perioder vært ute av A-laget. Men så har han samtidig en fantastisk stayerevne, han har greid å komme tilbake til tross for tunge perioder. Jeg er en stolt pappa i dag, sier Hroar Stjernen.
Han medgir at sønnen har blitt større i hoppbakken enn han selv var.
– Å ja, jeg la meg flat tidligere i vinter da den første verdenscup-seieren var et faktum. Det er stor forskjell på karrierene våre. Andreas går sin far en høy gang, sier Hroar Stjernen.
Hroar Stjernen toppet sin egen karriere med verdenscupgull i Bischofshofen i januar 1985.