Hopp til innhold

Disse sliter fortsatt etter Tsjernobyl

Sau fra deler av Norge inneholder nesten seks ganger mer radioaktiv stråling enn det Statens strålevern anbefaler. Flere må på nedfôring før de er trygge å spise.

Sau med radioaktiv stråling

Dyrene til bonde Odd Gunnar Sjøvold i Nord-Trøndelag beiter i områder som ble truffet av radioaktivt nedfall fra Tsjernobyl i 1986. Før de kan selges må de få kontrollert mattilgang i flere uker.

Foto: Kaja Kristin Ness / NRK

Tsjernobyl-ulykken, 1986.

Natt til 26. april 1986 eksploderte én av de fire reaktorene i atomkraftverket i Tsjernobyl (se faktaboks nederst i saken).

Foto: Novosti / Scanpix

Året er 1986 og skyene som svevde over reaktoren i Tsjernobyl har kommet til Norge.

Det regner voldsomt, og radioaktivt nedfall fra atomkraftverkulykken treffer norsk jord.

Regnvannet blir tatt opp av gress og planter, og går inn i næringskjeden.

Gudbrandsdalen, Valdres, indre deler av Trøndelagsfylkene og deler av Nordland er områdene som blir hardest rammet.

Nå, 26 år etter, finnes det fortsatt radioaktiv stråling i levende dyr og planter.

Langt over grensa

– Vi fikk måleutstyr i 1987 og lærte oss å måle, men vi tenkte aldri at vi skulle måle radioaktivitet i småfe i 2011. Det var jo utenkelig, sier Magnar Grudt i Mattilsynet.

De siste målingene som tilsynet gjorde viser at enkelte sau i Trøndelag har 4000 becquerel per kilo kjøtt.

Det er 3400 mer radioaktiv stråling enn det Statens strålevern anbefaler i kjøttet.

– Den ligger langt over grenseverdien for det som kan omsettes. 600 becquerel per kilo er det maksimale som er tillatt for sau, forklarer Grudt.

Ikke farlig etter nedfôring

Verdien har ikke endret seg på de åtte siste årene, og flere andre deler av landet sliter med de samme problemene.

– Den høye verdien betyr at sauen må nedfôres i minst fem uker etter at den har vært på beite. De lengste nedfôringstidene i år ligger på det, sier Grudt.

I 14 av 23 kommuner i Nord-Trøndelag må sau på nedfôring når de kommer fra beite om høsten.

Etter flere uker med kontrollert mattilgang utgjør ikke kjøttet lengre noen risiko for mennesker, forsikrer Mattilsynet.

– Kundene skal kunne stole på produktet

Bonde Odd Gunnar Sjøvold

– Vi skal levere et produkt som folk kan stole på, sier bonde Odd Gunnar Sjøvold.

Foto: Kaja Kristin Ness / NRK

– Jeg får ikke levert dyrene mine til slakt med en gang de kommer ned fra fjellet. Med en større mengde dyr vil jeg få kostnader på fôr som jeg egentlig skulle brukt til vinteren, men som i stedet går med til nedfôring, sier bonde Odd Gunnar Sjøvold.

Noen av sauene hans hadde seks ganger mer radioaktiv stråling i kjøttet enn det som er anbefalt da de kom ned fra fjellet sist de var på beiting.

I 2010 betalte staten ut omtrent 2,5 millioner kroner i kompensasjon til bønder som har utgifter i forbindelse med radioaktiv stråling.

Sjøvold er klar på at han støtter tiltakene som staten har pålagt han.

– Vi skal jo tross alt ha i oss mat, og vi skal levere et produkt som folk kan stole på. Derfor synes jeg at det er helt greit at det er såpass strengt som det er.