– Jeg må innrømme at jeg har gått noen runder med meg selv. Dette har jeg ikke sagt til noen faktisk, bortsett fra kona mi da, sier Magnus Moan til NRK.
Kombinertløperen fikk seg en skikkelig knekk da han ikke klarte å kvalifisere seg til verdenscuprennet på Lillehammer før jul.
– Jeg dro ned til hotellet og hele familien var der. Ungene mine hadde pyntet seg med flagg i ansiktet og jeg hadde så lyst til å gi noe tilbake.
Året før tok han dobbeltseier i verdenscupen på Lillehammer, og nå klarte han ikke å kvalifisere seg en gang. Han begynte han å tvile på seg selv.
– Jeg begynte å lure på om jeg ikke var sulten nok lenger, om jeg hadde det som skulle til, forteller Moan.
- Les også:
Gir kona mye av æren
Han luftet tanken på å gi seg med kona Irene, men der fikk han ingen medlidenhet.
– Nei, istedenfor en klapp på skulderen så hun bare rart på meg og tok nærmest rennefart og pælma meg ut bakfra og sa at dette kan du.
Støtten fra kona har betydd utrolig mye for Magnus Moan.
– Jeg er uendelig takknemlig for at hun ga meg et spark bak. Jeg trengte det. Man må bli vekket opp litt av og til.
– Sinnssyk opplevelse
Det var godt at han kom på bedre tanker enn å legge opp i høst. For bare noen måneder senere sto han øverst på pallen i Sotsji- OL sammen med lagkameratene sine.
– Det var en sinnssyk opplevelse stå på toppen med de gutta og lykkes sammen som et lag.
- Les også:
Moan tok også et individuelt sølv under OL i Sotsji. Nå er det åtte år siden sist han sto på pallen i et stort mesterskap, og det har vært mange opp- og nedturer siden den gang.
(Artikkelen fortsetter under bildet)
Magnus Moan (t.v) og resten av kombinertlaget jubler over OL-gull i lagstafetten i Sotsji.
Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpixTakker for all støtten
– Det har vært en fascinerende og givende reise de siste fire årene. Det jeg setter aller mest pris på er all støtten og varmen jeg har fått fra kjente og ukjente. Det at folk får med seg at jeg lykkes er kjempeartig og det varmer, sier Moan.
- Les også:
Han har jobbet masse med seg selv for å komme seg gjennom nedturer og dårlige resultater de siste årene.
– Det handler om å ha en indre motivasjon og tro på at man har noe i gamet å gjøre. Jeg klarer ikke å jobbe mot et stort mål fire år frem i tid, det er viktig å sette seg delmål underveis.
Ser mot OL i 2018
Moan innrømmer at smaken av seier har gitt mersmak, og nå snuser han på OL i 2018.
– Det som skjedde i Sotsji gjorde noe med motivasjonen og lysten til å drive på i fire år til. Det var nok helt avgjørende at jeg lyktes. Det å få smake på suksess gjør at sjansen for at jeg satser på et OL til er rimelig stor.
Men først skal han fullføre denne sesongen, gjerne med en verdenscupseier til.
– Jeg har veldig lyst til å få til det. Det beste hadde vært å vinne på hjemmebane i Granåsen på torsdag!
