Hjorten sulter på Hitra

De siste 15 åra har Trøndelagskysten har hatt milde vintre, med lite eller ingen snø. I år har alt vært annerledes, og på Hitra har det vært mye mer snø enn hjorten her er vant til.

– Snøen har ligget helt siden november. Det har ikke skjedd på så lenge jeg kan huske, sier tidligere gårdbruker Bjørn Ottar Åsmul (49). Han bor på småbruket Furulund, på «innsida» av øya, med utsikt mot Trondheimsleia.

– Vi er på nå på den fjerde måneden med snø. Temperaturen har til tider lagt seg under 20 minusgrader, sier Åsmul.

• Kuldestorm iset ned laksemerdene

Spor i nysnø

Rundt husene på småbruket Furulund er det tett i tett med dyrespor i nysnøen. Spor etter hjort. Furulund er et av favorittstedene for hjorten vinterstid, med sørvendt dyrkamark helt ned i fjæresteinene.

– Her har det alltid vært mye hjort, forteller Bjørn Ottar Åsmul.

I motsetning til rein og elg har hjorten små klover som ikke flyter oppå snøen. Det fører til at hjortens bein lett bryter gjennom snø og is, men ikke for hvert trinn. Dermed blir det svært slitsomt for hjortedyra å forflytte seg. Når en flokk først har funnet et område hvor de trives, så blir de der.

I furuskogen rett bortenfor våningshuset på Furulund teller jeg åtte hjort. Midt på høylys dag. Koller og årskalver. Jeg kan se dem fra trappa. De kikker nyssgjerrig tilbake på meg. Viser ingen tegn til å være sky, slik hjorten er beskrevet på Wikipedia. ”Den forsvinner ved den minste mistanke om fare”, skriver Wiki-biologene. Hjorten på Hitra kan neppe ha vært inne på nettleksikonet.

– Vi har hjorten rundt husa hele tida nå på vinteren. Enkelte kvelder kan det samle seg 50-60 dyr nede på jordet her.

Minker i størrelse

– Finner hjorten nok mat, da?

– Den hjorten vi har på Hitra blir veldig liten. Det ser vi på dyra. De blir bare dårligere og dårligere, sier Bjørn Ottar Åsmul.

Her får småbrukeren støtte av fagkunnskapen. Rolf Langvatn (68) er pensjonert professor i biologi, med spesialitet blant annet på hjortedyr. Han har skrevet hjortebestandsanalyser i flere tiår, blant annet på Hitra.

– Vi har 40 år med solide data for Hitra som viser at etter hvert som bestanden har økt, så har størrelsen på dyra går ned. Hjorten har dårligere kondisjon, og årsaken er den økende interne konkurransen om maten dyrene imellom, sier professor Langvatn.

Gjennomgående veier hjorten på Hitra 20 prosent mindre enn dyr på fastlandet, viser forskningsdata.

– Hjorten sulter bestandig om vinteren. Det er helt normalt. Det er også normalt at en hel del dyr vil stryke med utover senvinteren og våren, fortsetter professor Langvatn.

– Det er fra nå av og ut april som er den mest kritiske perioden. Så lenge det ligger så mye snø kommer ikke hjorten seg ned til vegetasjonen. Den finner ikke mye mat.

Dør etter Darwins oppskrift

Det at hjort dør på våren er en del av evolusjonen, forklarer professor Langvatn. Bare de sterkeste dyra skal leve videre og formere seg til sommeren.

– De mest utsatte dyra er årskalvene. De dør etter vekt. De minste dør først. Forrige sommer og høst brukte kalvene all maten til å få størst mulig skjelett og muskulatur. Særlig for bukkekalvene er det viktig å bli størst mulig, fordi det bare er de sterkeste bukkene som får pare seg.

– Dersom det virkelig blir snaut med mat er de voksne bukkene de neste til å merke det. Vi har sett en noe forhøyet dødsfreksvens på hjorter som var veldig aktive under brunsten. De dyra som har brent mest fett på å pare seg er mest utsatt nå på seinvinteren.

– Det er faktisk de voksne kollene som greier seg best når matfatet skrumper inn. Voksne koller, til og med drektige koller, har lavest dødsrisiko. De har mest vett, og samler de største fettreservene på høsten, forklarer professoren.

For stor bestand

Hitra har en av de største hjortebestandene i Europa. Ingen andre steder er tettheten av hjørt like høy. Hjortetellinger viser at antall hjort er doblet på ti år. I samme periode har øyregionen hatt milde vintre.

I år er det dobbelt så mange dyr som skal ha mat enn forrige gang Hitra hadde strenge vintre.

– Vi har ikke klart å beskatte hjortebestanden hardt nok, forklarer professor Rolf Langvatn. Han har vært med på å skrive Hitras nye hjorteforvaltningsplan. Der la de opp til mye hardere avskytning enn tidligere. I 2008 ble det felt nesten 1000 hjort. I fjor felte jegerne 938 hjort.

– Hvor mange hjort er det egentlig på Hitra?

– Det er det ingen som vet sikkert. Mine beregninger peker på 5.000 individer. Som et minimum.

I så fall er det er minst 1.000 flere fastboende hjort enn det er fastboende mennesker på Hitra. (Hitras folketall per 1. januar 2009 var 4.145 innbyggere, Kilde SSB).

Slutt på troféjakt

– Økt avskyting har begynt å gi resultater. Vi er ennå ikke ferdige med å bearbeide materialet fra 2009 ennå, skyter professor Langvatn inn. Han snakker fortsatt om hjort.

– Jegerne har sluttet opp om den nye avskytingsplanen, hvor vi tar ut flere årskalver og koller, og lar bukkene leve.

– Det har vært mye troféjakt på staute hjortebukker med store gevir?

– Det har nok det.

– Er hjortestammen redusert nok nå?

– Kommunen har vedtatt en treårsplan . Så skal vi lage en ny plan etter neste år. Vi skal foreta en vårtelling av hjort i månedsskiftet april/mai.

– Er du jeger selv?

– Ja, svarer professor Langvatn. Han har en hytte på innsida av Hitra – i hjorteterrenget.

Måtte gi seg med krøtter

Bjørn Ottar Åsmul på gården Furulund er ikke jeger. Han er ikke gårdbruker heller. Han kjører langtransport. Laks til kontinentet.

Det var hjorten som var årsaken til at Bjørn Ottar Åsmul sluttet med landbruk. I 1995. Midt i det tiåret hjortebestanden doblet seg.

– Tidligere drev vi med melkekyr og ungkrøtter. Det måtte vi slutte med på grunn av at hjorten beita på innmarka, sier han. 180 mål var ikke stort nok til å fø både fe og vilt. Åsmul er blant dem på Hitra som mener hjortestammen har fått vokse seg alt for stor.

– Dette har blitt sluppet alt for langt. De hjortene vi har her nå er vant til å vokse opp på innmark. Kalvene lærer ikke annet enn å holde seg langs veien. De går med mora der hun finner mat. Kalvene vokser opp i åkerkantene.

Langtransportsjåføren med hjort i hagen og hjorteprofessoren er enige om én ting. Antallet hjort må ned. Men Åsmul vil gå mye lenger enn Langvatn.

– Vi må få en mye hardere avskyting. Renske ut den stammen som er, sier den tidligere småbrukeren.

Grunneierne mot røkla

Bjørn Ottar Åsmul er her på linje med flertallet på Hitra. Folk er lei av å være redde for å kjøre på hjort langs etter veien.

I 2008 arrangerte lokalavisa Hitra-Frøya en nettavstemning om størrelsen på hjortebestanden.

Hele 81,7 prosent av leserne stemte for at hjortebestanden må reduseres mye. 12 prosent mente bestanden må reduseres litt. Bare hver 20 hitterværing synes det er passe mye hjort. I alt 300 av lokalavisas lesere deltok i avstemningen.

– Det er de med store eiendommer som er interessert i å ha mye dyr, på grunn av jakta, mener Åsmul.

Han har et poeng. Hjorten på Hitra har i århundrer tiltrukket seg celebre jegere. Selveste Kong Oscar jaktet hjort på Hitra. Og engelske lorder.

Nå er adelen skiftet ut med kjendiser. Jan Guillou har vært her og jaktet. Det samme har Bjørn Dæhlie. De jaktet sammen i 2005 på Strøm-valdet om lag 14 kilomenter fra kommunesenteret Fillan. Tidligere hadde Dæhlie jaktet her sammen med OL-vinner Knut Holmann.

Eller kan man kalle det jakt? I 2006 felte jaktlaget på Strøm 20 hjort i løpet jaktas første av åtte timer. Dyrene ble skutt på innmarka på innsiden av øya.

Etter at de 20 dyrene var avlivet begynte den virkelige jakta, sa jegerne. I utmarka.

Høstjakta er et fjernt mareritt for Hitras 5.000 hjort. Nå handler det om å overleve fram til sommeren. Til grønne gressganger og friske urteskudd i skogbunnen. Til brunst og parring. Til livssyklusen.