– Ungene kan ikke vri opp en klut

– Vask hendene og ta på dere forkle. Den som har glemt, får ta et her i lånekurven!

Lærer Inger Johanne Berntsen er myndig i stemmen og gir klare beskjeder til elevene som sitter rundt firemannsbord midt på gulvet. De er innrammet av fire kjøkkenstasjoner og vinduer ut mot skolegården.

Sjette trinn ved Sjetne skole i Trondheim skal ha skolekjøkken, eller Mat og helse som faget heter nå. Småpraten går og øyne sperres opp når dagens meny blir avslørt. Baking er populært og akkurat nå er utsiktene store for å få gulrotkake med klissete, hvit glasur til formiddagsmat.

Sleiv eller visp?

Bak bordet forrest i skolekjøkkenet går Inger Johanne Berntsen gjennom oppskriften. Hun forklarer hvorfor vi må ha bakepulver i kakerøren og viser frem ingrediensene. Til slutt kommer en liten påminnelse om å skru på komfyren allerede nå, slik at den blir varm nok til å steke i, det var det nemlig noen som glemte sist gang.

• Les også: – Bør lære mer husstell

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Du skreller gulrøtter mens jeg visper eggedosis, delegerer Silje Krogstad Sæther til Even André Bensvik. Alle elevene er allerede i gang med å gjennomsøke skuffer og skap for å finne kjøkkenutstyret som egner seg best til oppgavene. Det er ikke så lett å se forskjell på en visp og en sleiv.

– Vet ikke hvordan man vrir en klut

Skolekjøkken er ikke som det en gang var, mener Inger Johanne, som har vært lærer i over 40 år. Og det er ikke selve kjøkkenet og maten som har endret seg mest.

– I dag kan ikke elvene å vri opp en klut eller finne en slikkepott når de begynner. Enda mindre vet de at man ikke bruker samme klut på gulvet som på kjøkkenbenken. Mange er rett og slett hjelpeløse når de kommer inn på skolekjøkkenet for første gang, sier Berntsen.

Hun blir stadig avbrutt av utålmodige kakebakere med desiliterforvirring og grunnoppskrift-krøll. Det er mange snublefeller når man baker gulrotkake.

– Skal du vispe med den der, blir det aldri luftig eggedosis, finn deg en ordentlig visp i stedet, sier hun til en ung kokk som har vispet seg helt svett, vel å merke med helt feil redskap.

Hjemmet tømmes for matlaging

Historiker og forsker på barndom ved Høgskolen i Telemark, Ellen Schrumpf, forstår godt at lærerne merker stor forskjell på barnas forkunnskaper fra noen år tilbake og dagens generasjon.

– Før i tiden var det å delta i arbeidsoppgavene hjemme en del av det å være barn. Det barna lærer, er det som foregår hjemme. Hvis hjemmet tømmes for matlaging, så lærer heller ikke barna, sier Ellen Schrumpf.

Firkantet fisk og oppvaskregler

På Byåsen i Trondheim går Inger Selnæs (76) på gamle tomter. Kjøkkenet på Åsveien skole er i ferd med å pakkes ned og skolen skal rives om noen få uker. Selnæs var lærer på skolekjøkkenet etter at hun var ferdig på Statens lærerinneskole i husstell i Bergen på begynnelsen av 1960-tallet.

– På midten 60-tallet hadde elevene større erfaring fra kjøkkenet hjemme før de begynte med skolekjøkken. De visste mer om grunnleggende matlaging og hygiene. Like før jeg gikk av med pensjon, var det helt vanlig at elevene ikke visste at man kunne lage rød saus av saft eller at fisken ikke var en firkantet blokk fra fryseren, ler Selnæs.

Hun understreker elevenes forhåndskunnskaper om livet på kjøkkenet, som den største endringen i løpet av nesten 50 år som lærer. Før kunne elevene litt om matlaging før sitt første møte med det populære faget, men da Selnæs la opp som lærer i 2005, var det få som visste noe særlig hvordan et kjøkken virket.

– Det sier jo noe om hvordan det er hjemme hos barna. De har ikke fått delta noe særlig i matlaging før de kommer på skolekjøkkenet, fastslår den pensjonerte læreren.

Kan du oppvaskreglene?

Levergryte og blodpannekaker

Mens hennes tidligere arbeidsplass synger på siste verset, sitter Inger Selnæs på en av benkene og blar i oppskriftsboken som hun brukte i undervisningen for flere tiår siden.

Boken har grundige tegninger av kornets oppbygning, ellers er det lite bilder. Oppskriftene vitner om en helt annen tid. Samfunnet endrer seg, og i takt med det endrer også skolen og skolekjøkkenet seg. Dermed er mange oppskrifter med høy mimrefaktor dødd ut.

– Jeg husker at vi laget blodpannekaker på kjøkkenet da jeg selv gikk på skolen, det har jeg aldri laget siden. Nå er man mer opptatt av å lage mat som er nyttig for kroppen og som man kan ha bruk for i det virkelige liv, sier Selnæs.

Har du minner fra skolekjøkkenet? Si din mening nederst i artikkelen.

Full, blakk, men fornuftig

På skolekjøkkenet begynner det å dufte friskt av kanel som hører med i Sjetne-elevenes gulrotkake. Midt mellom arbeidsstasjonene står Inger Johanne med hendene i siden og medgir at selv om gulrotkake ikke er det sunneste på menyen, så er det en god motivasjonsfaktor for å lære seg kokekunster.

– Min tanke er at menyen skal være fornuftig. Vi har for eksempel laget havregrøt, noe som er både sunt og billig. Når elevene mine blir store og har drukket opp studielånet sitt på fest, da skal de i alle fall ha kunnskap til å koke seg en porsjon næringsrik grøt, sier hun med et humoristisk glimt i øyet.

Selv om baking er skolekjøkkenets absolutte høydepunkt, seiler også fiskegryten opp som en favoritt blant elevene. Markus Johansen har tatt ansvar og startet med oppvasken helt uoppfordret.

– Marmorkaken og fiskegryten var kjempegode. Det kan jeg godt tenke meg å lage hjemme. Til sommerferien får vi med oss kokeboken hjem, da skal jeg lage til resten av familien, lover Markus mens han vasker slikkepotten.

– Får ikke slippe til hjemme

Kaken står i ovnen og fire jenter er fornøyde når de ser bakepulverets virkning i praksis. Jentene støtter læreren i at de er nokså hjelpeløse når de kommer inn på kjøkkenet første gang.

– Det er vanskelig, for som regel er det foreldrene våre som lager mat hjemme, sier Inga Mesteig Haldorsen og Gøril Sæther Vollan.

– Ungene får ikke slippe til på kjøkkenet på samme måte som for noen år siden. Da lærer de heller ikke hvordan man lager mat eller grunnleggende kjøkkenhygiene, sier lærer Berntsen.

Silje Krogstad Sæther står ved kjøkkenbenken og ser ut som hun funderer på noe. Så innrømmer at hun hadde jo en fast middagsdag i uken en stund, men så tok det slutt.

– Jeg rotet så fælt og var ikke flink til å rydde etter meg. Da fikk jeg ikke lov til å fortsette av foreldrene mine, sier hun.

Ris til egen bak

Travle dager får skylden for at ungdommene fra 2000-tallet ikke vet opp og ned på en rasp eller vet hvordan man vasker opp etter seg. Mammaen til Gøril, Kjersti Sæther, ler når vi konfronterer henne med det datterens lærer har sagt.

– Jeg kjenner meg så utrolig godt igjen. Fritiden vår er gjennomorganisert med aktiviteter. Vi har det så travelt at vi heller lager maten selv for å spare tid. Dermed slipper ikke vi barna våre til på samme måten som i tidligere generasjoner, sier Kjersti Sæther, som understreker at ungene får hjelpe til dersom de har lyst.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Flere av foreldrene må rett og slett innrømme at det går ut over kjøkkenferdighetene til poden når familiens munner skal mettes i rett tid før trening.

– Når det er så hektisk i hverdagen, blir det ris til egen bak. Vi som foreldre foretrekker å gjøre oss raskt ferdig. Da blir ikke de yngste involvert i kjøkkentjenesten. I tillegg til trening og fritidsaktiviteter, tar sosiale medier mye tid hos barna, da blir det ikke noe matlaging, sier Lill Anita Bensvik, som er mammaen til Even.

Vil at barna deltar

Historisk sett foregikk en gradvis opplæring av barna i hjemmet og i kjøkkenet der barna var sammen med mor eller andre voksne kvinner. Da likestillingen gjorde seg gjeldende og kvinner gikk ut i arbeidslivet på 1960-og 70-tallet forsvant en del av opplæringen til voksenlivet.

– Matlaging er blitt noe helt annet en før. Det er mye ferdigmat nå. Da er det ikke så mye å lære sammenlignet med tidligere, forklarer Ellen Schrumpf til NRK.

Historikeren understreker likevel at undersøkelser viser at mange norske barn har arbeidsoppgaver hjemme fra 10-11-årsalderen, noe som gjerne er å lage middag til familien. Da har barna fått sitt første møte med skolekjøkkenet og tar med seg kunnskapen inn i familielivet.

– Vi vet at foreldrene gjerne vil at barna skal delta i husarbeid og matlaging, men samtidig ser vi at travle dager fører til at det skjer i mindre grad enn det foreldrene skulle ønske, sier Schrumpf.

Artikkelen fortsetter under videoen.

Enorm utvikling

Mens gulrotkaken steker, får elevene et velfortjent friminutt ute i snøen. Imens finner Inger Johanne frem melis, smør og ost som skal bli til glasur.

– Dette er kanskje det faget der elevene har størst utvikling i løpet av et år. De er helt hjelpeløs i starten, men blir ganske effektive. Til å begynne med kan de ikke sette på komfyren, men etter kort tid kan de lage middag til hele familien, sier hun tydelig stolt.

Neste uke blir det kjøttkaker.