Historisk gull og glitter

Et gullbrodert klede fra Hustad kirke på Inderøy får stor oppmerksomhet fra fagfolk. Kledet er unikt, og kan være 800 år gammelt.

Klede Hustad kirke

Kalken og brødet. Kanskje er dette kledet 800 år gammelt. Broderiet er gjort i gulltråd, og trolig ble tekstilet brukt ved nattverd i Hustad kirke.

Foto: J. Haudemann-Andersen /NRK

​​De gjorde store øyne, både Ulf Holmene fra Riksantikvaren og Stiklestad-konservator Heidi Anett Øvergård Beistad. Før helga var en rekke fagpersoner samlet på Inderøy, med kommunens to middelalderkirker som tema. I den sammenheng viste fortidsminneforeningen fram et stykke tekstil, brodert med gulltråd.

Konservatoren karakteriserer kledet som en historisk juvel.

Kalken og brødet

Motivet på kledet forestiller trolig kalken og brødet. Omkring hovedmotivet er det brodert små blomster, samt noen større blader med stilk i de fire hjørnene. Tekstilet måler omtrent 25 x 30 centimeter, og har nok opprinnelig hatt hvit bunnfarge. Broderiene glitrer i lyset. Det er gulltråd brukt i hver motivdel, sammen med noe silketråd innimellom. I århundrer har det ligget sammenkrøllet under altersteinen. En gang ble det godt mulig brukt i tilknytning til nattverden i kirka.

oblat

Broderiet er av gulltråd, med noe silketråd innimellom.

Kledet har i mange år ligget til oppbevaring i bankboks og hvelv. I Hustad kirke lå det fram til 1974. Det ble så undersøkt av autorisert ekspertise, men eksakt datering er aldri blitt foretatt. Det kommer til å skje nå, og resultatet kan vi vente oss i løpet av det neste halvåret.

Tekstilhistorien mangler

Konservator og doktorgradstipendiat ved NTNU, Ingrid Lunnan Nødseth, sier tekstilbruk i de norske middelalderkirkene ennå ikke er godt nok beskrevet. Hun er i ferd med å ta sin doktorgrad på nettopp liturgiske tekstiler fra denne epoken.

Konservator

Doktorgradsstipendiat ved NTNU, Ingrid Lunnan Nødseth, sier det fins svært få eksempler på godt bevarte relikviekleder i Norge.

Foto: J. Haudemann-Andersen / NRK

– Tekstilene har ennå ikke fått sitt historiske kapittel. Dermed er hver lille flik vi finner av slike gjenstander gull verd for å få et tydeligere bilde av hvordan kirkerommet så ut. I Sverige fins det mye mer som er godt bevart, forteller Lunnan Nødseth.

Den fargerike middelalderen

Både fagdirektør Holmene og de to konservatorene forteller at den kirkelige middelalder ikke var særlig mørk. Iallfall ikke om man stakk nesen inn for å sjekke stemningen i de små lokale kirkene på 1200-tallet. Man vet såpass at kirkas middelalder var lysere enn ordspråket indikerer. Sterke farger preget den liturgiske klesdrakten, pyntetekstiler, malerier og skulpturer.

– Det var under 1800-tallets restaurering av middelalderkirkene at farger og mye av den andre pynten ble fjernet. Jeg synes det er rart at de valgte å gjøre det, sier Ulf Holmene.

trio

I to dager var middelalderkirkene på Inderøy tema for faglig samling. Fra venstre Aud Holmern i Fortidsminneforeningen, konservator ved SNK,Heidi Anett Øvergård Beistad og fagdirektør hos Riksantikvaren, Jørgen Holmene.

Foto: J. Haudemann-Andersen / NRK

Egnet for kunstopplevelse

Aud Holmern i Inderøy fortidsminneforening ønsker at de gamle kirkene skal brukes.

– Vi vil at kirkerommet oftere er arena for musikk og kunstopplevelse. De gamle kirkene står der som en del av identiteten vår. De bør bli tatt godt vare på, mener Aud Holmern i fortidsminneforeningen.

Sakshaug gml kirke

Sakshaug gamle kirke. Vigslet på slutten av 1100-tallet.

Foto: J. Haudemann-Andersen / NRK