– En, to, tre, fire ... sjetteklassingen Salomeja Paulauskaite teller på klingende trøndersk sine litauiske klassekamerater på mellomtrinnet.
Hun kommer til åtte, mens det på hele skolen er 25 barn med litauisk som morsmål. Det betyr at nær halvparten av elevene på den splitter nye skolen behersker et språk som et fåtall nordmenn forstår.
Ytterøy er en del av Levanger kommune. Dit drar du med ferga, noe mange litauere med arbeidslyst har gjort. 500 innbyggere er blitt til 600
– Jeg synes det er fint og trygt her. Ei lita øy, men stor nok. I Litauen var jeg ofte litt engstelig når jeg skulle gå til ulike steder. Jeg kommer fra en ganske stor by, og noen mennesker der virket litt skumle. Her er det åpent og fritt, vi leker og går tur i skogen, sier 11-åringen.
Salomeja teller sine litauiske klassekamerater. De utgjør 40 prosent av elevene ved skolen.
Lærer nye ting av litauerne
Runar Nøst er som Salomeja elev på mellomtrinnet. Han synes det går helt fint å være nesten halvt om halvt med litauere og trøndere på skolen.
– Det er interessant å høre hvordan skoleundervisninga foregår i heimlandet deres. Og så har jeg lært en del litauisk, og det er spennende sier Runar.
Sjetteklassingen inkluderer også ny gastronomisk kunnskap.
– Vi har fått kjennskap til en god del matretter fra deres land. Favorittkaka mi er iallfall litauisk, smiler Runar.
– Vi lærer av hverandre, sier Runar Nøst og Salomeja Paulauskaite som er elever på mellomtrinnet ved Ytterøy barne- og ungdomsskole.
Foto: J. Haudemann-Andersen / NRKGjør seg kjent med en ny kultur
Rektor ved Ytterøy skole, Oddrun Laugsand, sier de tar relasjonen til litauerne og deres kultur på alvor.
– Flere av dem jobber i skolen, og de språklige utfordringene blir behandlet med omhu. Når kyllingfabrikken i tillegg går godt, blir det en vinn-vinn-situasjon for alle som bor på øya, forteller rektor Laugsand.
– Vi ønsker imidlertid å bli enda bedre kjent med litauernes bakgrunn, så i mai drar hele skolepersonalet til Litauen. Der skal vi blant annet se nærmere på hvilket skolesystem de kommer fra, forteller rektor Laugsand.
Marija Paulauskiene jobber som lærer og språklig brobygger ved Ytterøy skole. Kommunen har ansatt flere litauere i skolen.
Foto: Tariq Alisubh / NRKStår og faller med kyllingfabrikken
Ytterøykylling AS ruler når det gjelder arbeidslivet på øya. 80 av 100 i arbeidsstokken er fra Litauen.
Bedriften er øyas desidert største næring, og dermed følger ansvar, sier daglig leder Lasse Kjønstad.
– Vi vet jo at det blir forholdsvis stille her uten Ytterøykylling, det har vi respekt for.
80 av 100 produksjonsarbeidere ved Ytterøykylling er arbeidsinnvandrere, hovedsakelig fra Litauen.
Foto: J. Haudemann-Andersen / NRKNødvendig arbeidsinnvandring
Litauerne på Ytterøy har flyttet til øya i løpet av de siste ti åra. Fabrikkens behov for arbeidskraft har trukket folk til jobber som etniske nordmenn ikke søker i like høy grad som før. Reidar Almås er seniorforsker ved Ruralis, tidligere Norsk senter for Bygdeforskning, og professor emeritus ved NTNU. Han mener arbeidsinnvandring er hva som berger bygdene, iallfall på kort sikt.
– Det er ikke alle bygder som kan skilte med en stor fabrikk som sysselsetter mange. Derfor vil jeg ikke dra noen generell konklusjon, men jeg synes det er gjort kloke valg på Ytterøy i måten de ansetter og integrerer på. Ytterøy og andre steder med industri innen kylling og oppdrett greier seg, nettopp som følge av arbeidsinnvandring, sier Reidar Almås.
Det gjenstår å se om litauere fortsatt kommer til å bosette seg på Ytterøya. Nasjonalt var det i 2017 20 år siden Norge sist hadde en så lav prosentvis vekst blant innvandrere, ifølge SSB. Bakgrunnen er blant annet dårlige økonomiske tider i Norge og færre asylsøkere.
