Her ligger verdens eldste kornkråke

At den døde kornkråka var verdensrekordholder, ble en overraskelse for mannen som fant fuglen.

Frode Dreier er kameramann på Leangen travbane i Trondheim og frilansfotograf. På vei til opptak i forbindelse med travløp, gikk han forbi den døde fuglen hver uke. I fire måneder gikk han forbi kråka før han oppdaget at det var noe spesielt med den.

– I starten av februar lå den på bakken og så uskadd ut. Vi registrerte den, men tenkte ikke nærmere over det. Men så ble fuglen overkjørt, og da den var flat så jeg plutselig at det var en blank ring rundt foten på kråka, sier Dreier til NRK.

• Les også: Skuddpremie femdoblet kråkefangsten

Tok rekorden fra britisk fugl

Nysgjerrigheten til fotografen tok overhånd og Frode Dreier rapporterte nummeret på ringen inn til ringmerkingssentralen ved Museum Stavanger. Derfra fikk han begeistret tilbakemelding om at fuglen ikke var mindre enn verdens eldste registrerte kornkråke.

– Denne kornkråka ble merket utenfor murene på fengselet på Tunga i Trondheim 23 år og åtte måneder før den døde. Den forrige rekorden var det en britisk slektning som hadde. Den ble 22 år og 11 måneder, sier rådgiver Håkon Husebø ved naturhistorisk avdeling ved Museum Stavanger til NRK.

Artikkelen fortsetter under bildet.

– Ekstraordinært

Håkon Husebø forklarer at det er helt spesielt at så gamle kornkråker blir registrert.

– Dette er ikke hverdagskost. Mange fugler blir rundt 10–15 år, men at de blir over 20 er ekstraordinært. Den forrige norske rekorden var på 19 år og ni måneder. Den norske bestanden av kornkråka er lav i forhold til andre europeiske land, dessuten er den hjemmekjær, forklarer Husebø.

Merket kråka i 1990

Mannen som festet ringen rundt foten på kråka for over 23 år siden, er nå professor i biologi på NTNU i Trondheim. Eivin Røskaft husker godt da han og kollegene merket kråkene utenfor fengselsmurene.

– Dette var artig. Det er ikke så ofte jeg får inn slike funn. Det er jo kjekt å kunne notere seg noen verdensrekorder, sier Røskaft entusiastisk til NRK.

Han tok doktorgrad på nettopp kornkråka i 1984 og hadde flere langvarige merkeprosjekter. Røskaft forteller at de har funnet igjen døde kornkråker i Skottland, Sverige og på Island som han har festet ring på.

– Vi jobbet intensivt med å merke fuglene med metallringer og fargeringer. Vi fulgte med på hvor de hekket og hvor de beveget seg. Vi fulgte med på forskjellige individer og forsøkte å forstå kornkråkas sosiale liv, forklarer Røskaft.

Trenger folks hjelp

Flere burde følge Frode Dreiers eksempel om å rapportere inn fuglefunn, mener fugleforskerne.

– Vi er prisgitt at folk sender inn ringer eller annen dokumentasjon. Det gir oss mer innsikt om hvordan fuglene lever, sier professor Røskaft.

Ved ringmerkingssentralen ved Museet Stavanger får de om lag 2000 innrapporteringer årlig, men de ønsker seg enda flere.

– Hele poenget med ringmerkingen er at folk melder ifra. Merket forteller oss historien til fuglen, hvor lenge den har levd og hvordan den har beveget seg. I tillegg sier det noe om hvor stor bestanden er, og utviklingen for arten. Det er veldig viktig at folk varsler ifra, sier Håkon Husebø.

Fikk hilsen

– Det var jo artig at det var noe spesielt med akkurat denne fuglen. Det er greit å ha hjulpet til. Og det var et par på ringmerkingssentralen som ble veldig fornøyde, sier Frode Dreier.

Han varslet gjennom rapporteringsskjemaet til sentralen. Som takk for hjelpen fikk har en liten hilsen fra kornkråkas «mappe».

– Vi sender ut en tilbakemelding med art, alder og kjønn. Noen ganger har vi litt detaljer om hvor fuglen har vært i løpet av livet. Og en sjelden gang kan vi rapportere om verdens eldste kornkråke, sier Husebø.

• Les også: Kornkråkebråk ødelegger nattesøvnen