– Vi tok opp jorda i store teleklumper mens den var frossen i vinter og fraktet den med lastebil opp til det nye området. Der ble terningene med jord spredt utover bakken som en slags mosaikk, sier prosjektleder i konsulentselskapet Pro Invenia, Ingebrigt Bjørseth.
Landets største prosjekt med å flytte matjord fra ett sted, til et helt nytt område hvor det ikke har vært åker tidligere tar form på Svorkmo i Orkdal i Trøndelag.
– Nå høster vi gress på åkeren, men plana er å dyrke godt med korn her i årene framover, sier Bjørseth.
En femti mål stor kornåker er flyttet bit for bit med gravemaskin og lastebil opp til et helt nytt område og blitt til en ny åker. Nå høster man erfaringene av prosjektet.
Foto: Pro InveniaLandbruksdirektøren stilte krav om å ivareta jorda
Da matforedlingsbedriften Norsk Kylling ønsket seg en ny tomt til kyllingslakteri og industribygg kom problemstillingen med bruk av matjord kom opp. Området Furumoen i Orkdal, som man ønsket å bygge på var en stor, fruktbar kornåker.
– Kravet fra oss var at jorda skulle bevares som matjord, og brukes videre til jordbruksformål på godkjent lokalitet hvor det ikke var dyrkbart fra før, sier landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Trøndelag, Tore Bjørkli.
Furumoen industriområde i Orkdal. Her ønsker Norsk Kylling å etablere kyllingslakteri. Nå er 17 000 kubikkmeter masse fraktet bort herfra, og opp til Svorkmo,
Foto: Pro Invenia8800 mål jord til mat gikk tapt i fjor
I 2017 ble det på landsbasis vedtatt omdisponert i alt 8 800 dekar jord til andre formål enn landbruk. Av dette var 4 000 dekar dyrka jord og 4 800 mål dyrkbar jord, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Trond Knapp Haraldsen ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sier prosjektet i Orkdal er svært spennende. Han understreker at det er på høy tid man gjør mer for å bevare matjord.
– Ofte har matjord bare blitt skuflet unna eller lagt i deponi, og både matjord og undergrunnsjord kan bli blandet uten tanke på å bevare egenskapene til matjorda. I flere samferdselsprosjekter og utbyggingsprosjekter er det nå større fokus på å gjenskape jordsmonn for jordbruksproduksjon etter utbygging, og det er håp om at det vil blir den nye standarden, sier Haraldsen.
Prosjektleder i Pro Invenia, Ingebrigt Bjørseth, håper flere etter hvert kan gjøre seg nytte av erfaringene som blir gjort i Orkdal når man har fått dokumentert alle resultatene.
Foto: Ingrid Lindgaard StrandenJordvernalliansen er skeptisk
Jorda på Svorkmo skal nå følges nøye med i fem år framover med blant annet avlingsregistreringer.
– Vi vil gjerne forankre kunnskapen dette prosjektet gir, og håper den kan komme til nytte for andre i tilsvarende situasjoner, sier Bjørseth.
Leder i jordvernalliansen i Trøndelag, Eli Birgitte Singstad, er en av dem som vil følge ekstra nøye med om man greier å ivareta jorda sin verdi som matjord etter flyttinga.
– Dette er en jordflytting som ikke skulle ha skjedd. Nå ble den bestemt, den er gjennomført og de har heldigvis hatt gode forhold, men vi er veldig spente på om det blir en avlingsnedgang, altså at vi har minimert matproduksjonen ved å flytte matjorda, selv om det er gjort på best mulig måte, sier Singstad.
Singstad frykter en ond sirkel hvis man først åpner for å flytte matjord, uansett hvordan man gjør det.
– Vi ønsker jo å produsere mest mulig mat. Ved å etablere industri på områder med matjord vil man i neste omgang ta mer matjord i samme område og vi får en evigvarende sirkel hvor matjord forsvinner, sier Singstad.
Klargjøring av gammel skogbunn for å ta imot matjord. Før den nye matjorda kom opp til Svorkmo besto arealene av skogbunn. Det er gjort en stor jobb med å blant annet fjerne røtter, og å tilrettelegge området for å gi matjorda en god start.
Foto: Pro Invenia
