NRK Meny
Normal

– Jeg er typisk norsk

Anne Hansen er 38 år og lærer, gift, mor til to barn og kjører stasjonsvogn. Hun er gjennomsnittskvinnen.

Anne Guldberg Hansen

Lærer Anne G. Hansen har Norges vanligste fornavn og etternavn.

Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK

Anne Guldberg og venninnene sitter med hver sin caffè latte på en koselig kafé. Praten går. Temaet er kjærester.

Anne har fortsatt ikke funnet mannen i sitt liv. Flere av venninnene har kjærester, og nå fleiper de om gutta sine etternavn.

– Plutselig er det ei venninne av meg som sier «Men tenk om du gifter deg med en som heter Hansen da», så ler vi alle sammen.

Lite visste hun da om at hun noen måneder senere skulle forelske seg i Eirik Hansen, og nå har hun Norges vanligste fornavn og vanligste etternavn.

Les også: Mandag passerer vi fem millioner

Les også: Pest, sult og krig har holdt folketallet i sjakk

Det er veldig fint at mannen min ikke heter Jan

Anne Guldberg Hansen

– Sønnen skulle hete Emil

De vanligste navnene i Norge er Anne og Jan Hansen.

Anne Guldberg Hansen

Hun ville egentlig bli politi eller F16-pilot. Nå er hun lærer for 4.-klassingene.

Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK

De vanligste fornavnene det siste året er Emil og Emma.

– Da sønnen min lå i magen hadde vi hele tiden tenkt at han skulle hete Emil, men da vi så han skjønte vi at dette ikke var en Emil, men en Oliver.

Nå har hun to barn, Oliver (10) og Martine (8), og Anne visste at det var to barn hun ville ha.

– Ett barn er for lite og tre er for mye.

– Jeg er skikkelig A4

Gjennomsnittlig gifter norske kvinner seg for første gang når de er 31 år, og mennene når de nærmer seg 34 år.

– Jeg var 26 år og fem måneder da jeg giftet meg. Han var 29 år og ni måneder.

Nå bor Anne Hansen, familien og katten i en halvpart av en tomannsbolig i Trondheim. De har to biler og hytte.

Jeg er egentlig ganske kjedelig

Anne Guldberg Hansen

– Jeg er typisk norsk. Jeg liker de norske verdiene og jeg går ofte på skitur i marka og i fjellet.

– Får du noen gang lyst til å gjøre noe «crazy» for å skille deg ut?

Egentlig ikke. Jeg liker at livet mitt er trygt og forutsigbart, så da passer kanskje navnet mitt ganske bra.

(Artikkelen fortsetter under illustrasjonen)

Innholdet som skulle vises her støttes dessverre ikke lenger.

Hvem er vi?

Anne Hansen er én av fem millioner nordmenn, og hun er ikke alene om å like å ha det trygt og godt.

Ifølge Martin Thomassen, instituttleder ved sosialantropologisk institutt ved NTNU, er vi nordmenn svært opptatt av disse firkantede hjemmene våre som vi kan krype inn i.

– Her må det være lunt, koselig og ikke minst varmt. Undersøkelser viser at det ikke finnes noe annet land hvor man bruker så mye penger og ressurser på å fyre opp i huset.

Ja, det er viktig for oss nordmenn å kunne trekke oss tilbake, slappe av og være oss selv.

Det er nemlig vanskelig for Ola og Kari Nordmann å være seg selv utenfor husets fire vegger.

– Nordmenn som er nedstammet fra Harald Hårfagre lager orden i hverdagen sin ved å skille sterkt mellom hjemme og borte. Det er bare hjemme vi kan være oss selv uten å spille falske roller og ikle oss masker.

Martin Thomassen

– Større variasjon og mangfold er det som hovedsaklig kjennetegner Norge når det nå er blitt fem millioner av oss, sier Thomassen.

Foto: Privat

Vi vil ikke skylde fem kroner for en kaffe

Det er særdeles viktig for nordmenn å kunne stå på egne ben og være selvstendige. Vi får skyldfølelse dersom vi ikke evner å ta vare på oss selv.

– Nye landsmenn spør om de kan få ta vare på deg. De skaper trygghet i sine liv ved å ta vare på hverandre og gi hverandre ting.

– I Norge er det ikke slik. Vi vil ikke ha noe utestående hos andre fordi det binder oss til dem, sier Thomassen.

Nordmenn som blir påspandert en kaffe, gjør altså en iherdig innsats for å betale tilbake femkronen med en gang.

– Da graver vi umiddelbart dypt i bukselomma.

– Uhørt å leke bare for å leke

Vi mennesker kan ha mange ulike identiteter. Vi kan være en rødvinsdrikker på kvelden, danse på dagen og gå i kirken på søndag.

Tivoli er bare underholdning og gir ikke noen annen mening.

Martin Thomassen, instituttleder, NTNU

Det som er typisk norsk er at alle rollene henger sammen.

– Det er en forventning om at du ikke både kan være kristen, drikke chiantivin og danse tango med din kone. Er du først sånn, så må du også være sånn og sånn og sånn.

Ifølge Thomassen er ikke dette et problem i mange andre samfunn, men i Norge forventes det at noen roller hører sammen.

– Hvis dette ikke henger sammen, så beskylder vi hverandre for å være falske og uærlige.

Det vi gjør må også være politisk korrekt for at det skal være riktig. Det må tjene et annet formål. Thomassen mener at vi nordmenn ikke kan dra på tivoli uten å få skyldfølelse.

– Vi forventer at hvis vi skal gå på tivoli, så må det være knyttet til at tivoliet gjør deg til et bedre menneske. Det å leke bare for lekens egen skyld er uhørt.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Matpakke

– Mannen min smører matpakker til hele familien, sier Anne G. Hansen.

Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK

Knekkebrød med hvitost hver dag

Det er tid for lunsj både for store og små i det røde, blå og gule blomstrete klasserommet i Trondheim. Anne Hansen har funnet frem matpakken som mannen hennes har smurt, og blir ikke overrasket over hva hun har fått.

– Det er det samme hver eneste dag, smiler hun.

Da hun var liten og gikk i barnehagen hadde hun alltid en matpakke i sekken, og den inneholdt uten unntak brødskiver med hvitost.

– Det er en tradisjon. Nå har jeg gått over til knekkebrød med hvitost, men jeg kan ikke strekke meg lengre enn det, ler Hansen.

I dag klipper barna fargerike kort på skolen. Kanskje til en bestemor, en pappa eller en storebror. Anne Hansen hjelper til og stortrives i jobben som lærer.

– Barndomsdrømmen var å bli politi eller F16-pilot. Jeg ble lærer, og mannen min er også lærer. Det er en utfordrende, spennende og morsom jobb.

Staten er vår mor og far

Anne Hansen er medlem av Den norske kirke.

– Som sikkert mange andre nordmenn går jeg likevel bare i kirken når det er dåp, konfirmasjon eller bryllup.

Det er også en selvfølge for henne å stemme ved stortingsvalg.

Sosialantropolog, Thomassen, sitter å reflekterer rundt dette med det norske folk og den norske stat.

– Til forskjell fra nesten alle menneskene i hele verden har vi en voldsom sterk vilje og tillit til å bruke staten som redskap til å fremme våre egne interesser.

Vi krever at staten skal ta vare på vår helse når vi blir eldre.

– Det synes de fleste av våre nye landsmenn er aldeles merkelig. De har en forventning om at sønner og døtre skal ta vare på oss når vi blir gamle.

(Artikkelen fortsetter under bildet).

Anne Hansen

– Elevene mine er en herlig gjeng, sier Anne G. Hansen.

Foto: Ella Berit Strugstad Mathisen / NRK

– Jeg er stolt av navnet

Anne Hansen forlater klasserommet. Det er friminutt. Etter å ha snakket langt å lenge med NRK-reporteren om sitt vanlige, kjedelige navn, sier hun.

– Jeg er egentlig veldig stolt av navnet mitt jeg. Jeg fikk det etter min oldemor.

Men hun bruker mellomnavnet for å skille seg litt ut. Hvis hun skal tippe tror hun at Hansen-navnet kommer til å vare evig, men at Anne-navnet etter hvert vil viskes ut.

– Andre navn tar over, men det er bra at noen fortsatt har slike staute navn, jeg snudde i alle fall ikke ryggen til Eirik på grunn av etternavnet hans, ler hun.

Video fra Trøndelag

Bamsen brukes til forebygging og trøst når ulykker har skjedd. Nå skal 15 nye bjørniser lære Norge om brannvern.
Lørdagens forestilling ved Kystens arv regnet nesten bort
Foto: Tom Modell Alte
Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag