NRK Meny
Normal

Her er det en fordel med mange hull i tennene

Folk med perfekte tenner er vanskelig å identifisere etter branner eller andre ulykker hvor kroppen er ugjenkjennelig. Da kan én fylling avgjøre om noen blir identifisert.

Rettsodontolog

Tannlege og rettsodontolog Synnøve Arntsbeg blir tilkalt for å hjelpe politiet når en død person mangler både navn og ansikt.

Foto: Ida Jevne / NRK

Rettsodontolog, Synnøve Arntsberg, er den som blir innkalt av politiet når de trenger å identifisere folk som ikke lenger ligner på mennesker.

– Vi kan gjøre en veldig rask identifisering med tenner, i motsetning til DNA som kan ta lang tid, sier hun.

Arntsberg er en kjent gjest hos patologisk avdeling ved St. Olavs Hospital i Trondheim, for hun er en av fem tannleger som jobber for Kripos ID-gruppe.

Husker alle de døde

Når hun går inn i det sterile sykehusrommet de kaller storsalen, er det med ett tydelig oppdrag.

Synnøve Arntsberg

Den lille røntgenmaskinen avslører fyllinger og spesielle tegn på tennene.

Foto: Ida Jevna / NRK

– Jeg får litt følelsen av at her skal jeg etterforske og hjelpe noen ved å finne svaret på en gåte. Jeg føler at det er noen som har bruk for meg, sier hun.

Det står det tre benker i stål midt i rommet, akkurat slik vi har sett i tv-serier. Man trenger ikke mye fantasi for å forstå hvor de døde kroppene pleier å ligge når preparantene eller patologene skjærer i huden deres og gjør en obduksjon.

På den ene veggen står det et sitat på latin: MORTUI VIVOS DOCENT. De levende lærer av de døde.

Patologisk

Motto på veggen: De levende lærer av de døde.

Foto: Frank Hoff

Den unge tannlegen er utstyrt med en bærbar røntgenmaskin som ligner på en overdimensjonert hårføner. Når patologene er ferdige med obduksjonen, bretter hun duken forsiktig til side.

Ofte er det vanskelig å forestille seg at det som ligger der en gang har vært et menneske, likevel husker hun alle hun har identifisert de siste 12 åra.

– Noen ganger kommer det bilde av dem i avisa, for eksempel med familien rundt seg. Sånne ting brenner seg fast, at personen har vært et levende menneske med familie som var glade i ham, sier hun.

Tenner kan ikke tukles med

Det skal veldig mye til før tenner blir ødelagt.

– Det er helt utrolig hvordan de kan overleve en brann, og har en unik holdbarhet nesten uansett hvilket medium de er oppbevart i, sier hun.

Hvis en fisker for eksempel får en hodeskalle i garnet, kan hun finne ut hvem det er, 20 år etter at personen døde.

Utfordringen er at folk sine tenner er nokså like.

Derfor er det to ting som gjør identifikasjonen lettere: At personen har vært til tannlegen og tatt røntgenbilder, og at det har vært noe galt med tennene. Helst bør man ha hatt nærkontakt med Karius og Baktus.

– Hvis personen har én karakteristisk fylling så kan man nesten konkludere på hvem det er, sier Arntsberg.

Hvis personen derimot har perfekte tenner – eller ingen tenner, har hun et større problem.

– Da kan vi prøve å sammenholde det med andre funn, som et arr, klær eller giftering for å styrke konklusjonen, sier hun.

Patologisk
Foto: Frank Hoff

Starta med togulykke

Arntsbergs første oppdrag var allerede som student, da hun fikk muligheten til å være med for første gang etter Åsta-ulykken i Hedmark i år 2000.

– Da ringte jeg og sa at jeg hadde vært på en del kurs og lært meg teorien og spurte om jeg kunne få være med. Det var på en måte det første oppdraget mitt, sier hun.

Hun syns ikke det er problematisk å jobbe så tett med døden, og viser til at undersøkelser viser at folk som føler at de gjør noe betydningsfullt i forbindelse med grusomheter får færre ettervirkninger enn folk som bare er vitner.

–Jeg står ikke her og morer meg akkurat, men når tragedien først har skjedd, føler vi oss betydningsfulle i forhold til å gi folk svar, sier hun.