Her blotter hun seg i Nidarosdomen

Kjartan Hauglid er kunsthistoriker ved Universitetet i Oslo, han skrev hovedfagsoppgaven sin om steinfigurene på Nidarosdomen. Siden har han jobbet med middelalderens kunst.

- Det er få som har brydd seg om blotterne, kanskje fordi de ikke har passet inn i vår tids bilde av kristendommen. Eldre kirkeforskere har i liten grad sett på disse figurene, til tross for at de var veldig utbredt. Jeg ble interessert i å finne ut mer om dem, sier Hauglid til NRK.no.

• Les: Her er Nidarosdomens skjulte skatt

Skulle lære folk om synd og straff

Blotterne er en del av en større gruppe figurer som gjør alt det kirka ikke vil at man skal gjøre. Noen figurer utfører synder, mens andre blir straffet for synder de har gjort.

- Figurene skulle lære menneskene om synden, da Norge ble kristnet var synd et relativt ukjent begrep. Kirken ville vise folk veien til frelse og hvilke valg man kunne ta.

I tillegg til blotterne er det også andre figurer i kirka som utfører synd. Noen spiller fele, andre fråtser i mat eller drikker av vintønner. De som straffes trekker torner ut av føttene, blir spist av rovdyr eller stikker hodet inn i et løvegap.

• Les: Jesus + Johannes = sant?

- De som blir straffet for syndene viser desperate trekk, de skjærer tenner, de river seg i håret, drar seg i skjegget, gjør grimaser, roper ut i fortvilelse eller rekker tunge.

Nettopp å rekke tunge var et viktig tegn på fortapelse på denne tiden. Mange blottere rekker også tunge i tillegg til å vise frem kjønnsorganet sitt.

- Blotterne viktigere enn bibelske motiver

Blotterne begynte først å vise seg i steinskulpturer i kirker i Spania på 1000-tallet, og de fant veien til Nidarosdomen på 1100-tallet. Den tidligste blotteren på Nidarosdomen er en figur som sitter på en utvendig konsoll som støtter opp gesimsen.

- Fra den romanske domkirken som ble påbegynt i Trondheim på midten av 1100-tallet er gesimskonsoller den eneste kjente formen for utvendig skulpturutsmykning, sier kunsthistoriker Kjartan Hauglid til NRK.no.

• Les: Slik ble Jomfru Maria gravid

Hauglid mener konsollfigurer som viser synd og straff hadde en sentral plass i utsmykningen av den romanske katedralen i Trondheim.

- Av det som er bevart finnes ingen skulpturer som kan knyttes til Bibelen. Jeg har undersøkt alle skulpturfragmentene som er bevart i domkirkens steinsamling, det eneste det finnes rester av er konsoller knyttet til synd og fortapelse, sier Hauglid til NRK.no.

Av den romanske katedralen er det bare tverrskipet som er bevart, og det er her vi finner blotterne.

Djevel, kjønn og fallos

På sørsiden av søndre tverrskip finner vi en kvinne som blotter seg.

På nordsiden av samme kapell sitter en mann med hånden på magen som en motpart til denne synderen.

Litt bortenfor sitter en liten djevel med horn som trekker seg i skjegget. Han har ifølge Hauglid trolig hatt en fallos, men undersiden er forsvunnet.

• Les: Ser du kven sitt ansikt dette er?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

På portalen til oktogonen, Olav den helliges gravbygning, er venstre side utsmykket med bladverk som skal peke på det himmelske paradiset, mens høyre side har figurer knyttet til fortapelse og helvetet.

- Her finner vi dyr som aper og drager, fugler som biter en synder i øret og en naken mann med en enorm erigert penis, forteller Hauglid.

De andre delene av Nidarosdomen er bygget senere, når blottere og andre syndere ikke lenger var vanlig blant steinskulpturene. Men etter hvert fant dette motivet veien inn i kirka i form av kalkmalerier.

I Skandinavia er bildene vi finner i den romanske steinskulpturen en direkte forløper for kalkmaleriene.

- Da konsollfigurene ble innført i Europa på 1000-tallet hadde de en klar referanse til antikken. I den tidlige fasen var det kongen eller høy-adelen som sto som byggherre. Hele konseptet med å dekorere gesimsen med syndere og fortapte må ses på som en maktdemonstrasjon fra byggherrens side.

Blottere også i andre kirker

Men det er ikke bare Nidarosdomen som har blottere blant steinfigurene sine. Også andre kirker i Trøndelag er dekorert med steinfigurer som bretter ut kjønnet sitt eller synder på andre måter.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

- Disse kirkene har ikke konsoller, noe vi i Norge bare finner på Nidarosdomen. Men de samme motivene har flyttet seg til portaler, sier Hauglid til NRK.no.

I Stiklestad kirke sitter en kvinne i et vindu på sørsiden, hun løfter på skjørtet og blotter kjønnet sitt. Ved siden av henne er en tretønne.

- Motivet kan vise til en fortelling som er vanlig i senere kalkmalerier om en kvinne som tyvmelker og inngår en pakt med djevelen.

• Les: Frekk og frodig kirkekunst

I Selbu kirke sitter en liten mann i tårnfoten. Det er uklart hva han gjør, men det kan se ut som om han trekker en torn ut av foten. Slike figurer hadde ofte en blotterkarakter.

I Sakshaug gamle kirke finner vi en mann med bart som strekker hodet frem fra et løvverk og rekker tunge. Også i andre kirker kan vi finne motiver av synd og straff.

- Vi vet at Nidarosdomen ble bygget av folk fra utlandet, og man kan tenke seg at steinhuggerne som jobbet her også jobbet på andre kirker i området.

Finnes bare i Trøndelag

Det er svært få norske kirker utenfor Trøndelag som har slike motiv. Hedrum kirke i Vestfold er et unntak, her finnes relieffer med blottere og en fremstilling av dødsynden luxuria.

Nettopp Nidarosdomen og erkebispesetets sentrale betydning er årsaken til at vi bare finner de i denne landsdelen, tror Hauglid.

- Trøndelag var nok den landsdelen som fikk mest direkte impulser fra utlandet på 1100-tallet. Erkebispesetet omfattet et stort område med store ressurser. Det gjorde at de hadde råd til å hente inn steinhuggere fra utlandet.