NRK Meny
Normal

Nord-Trøndelag blant de beste i landet

Landbrukets status og stor optimisme er noe av grunnen til at Nord-Trøndelag er et av landets fylker hvor man dyrker aller mest nyjord.

Landbruk

Selv om man dyrker ny mark så forsvinner det mer matjord i Norge enn man klarer å spa opp.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Anstein Lyngstad

Assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Anstein Lyngstad, tror optimistiske bønder dyrker mer nyjord.

Foto: Eivind Aabakken / NRK
Hans Torper

Bonde Hans Torper synes det er en tungvint prosess å dyrke opp ny jord.

Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK

– Vi har både gode forhold og et godt fagmiljø med interesse for faget. Landbruket betyr mye i Nord-Trøndelag, og det har en høy status, sier assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen, Anstein Lyngstad.

Han bekrefter at nordtrønderske bønder er dyktigere enn mange andre til å dyrke opp ny jord. Ikke minst på grunn av landbrukets status i fylket.

Forsvinner mer enn man dyrker

Men selv om man er dyktige, så forsvinner det likevel mer matjord i Norge enn det dyrkes nytt. Verst er det i Rogaland, Østfold og Sør-Trøndelag.

Da hjelper det jo litt at spesielt tre nordtrønderske kommuner tar tak.

– I en seksårsperiode så er det Steinkjer kommune som leder. De har fått godkjent nesten 3000 mål. I tillegg har Overhalla fått 2300 mål, mens på tredjeplass finner vi Namdalseid med 1600 mål, sier Lyngstad til NRK.

– Må se framover i tid

På Høylandet har Jo Arne Kjøglum et budsjett på 4000 kroner per mål med nydyrka jord. Bare framtida vil vise om dette lønner seg.

– Vi bygger nytt fjøs nå, og kua må også ha mat, så da er det en balansegang mellom å dyrke opp eller å leie jord. Leiemarkedet er ganske presset, men over tid har man tid til å dyrke opp, sier han.

– Skal man drive med melk så må man se framover i tid, kanskje en 20–30 år. Vi får summere i etterkant å se om det var verdt innsatsen, sier bonden fra Høylandet.

– Tungvint prosess

I Askim i Østfold mener bonde Hans Torper at det er for tungvint å dyrke opp ny jord.

Så sent som i 2012 var det en skog på jordet der Torper nå har matjord. Men å få tillatelse til nydyrkingen var en tidkrevende og kostbar prosess.

– Det var veldig omfattende og tungrodd å få det til. Det var veldig mange å forholde seg til, sier han.

I tillegg måtte han selv bekoste og få gjennomført biologiske og arkeologiske undersøkelser. Og hvis kulturminner hadde blitt funnet, kunne regningen fort blitt nærmere en halv million kroner.

Video fra Trøndelag

Midtnytt
F-35 flyr over Ørland hovedflystasjon
I Storlidalen i Oppdal er de allerede i gang med å lage skiløyper.