Assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Anstein Lyngstad, tror optimistiske bønder dyrker mer nyjord.
Foto: Eivind Aabakken / NRK
Bonde Hans Torper synes det er en tungvint prosess å dyrke opp ny jord.
Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK– Vi har både gode forhold og et godt fagmiljø med interesse for faget. Landbruket betyr mye i Nord-Trøndelag, og det har en høy status, sier assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen, Anstein Lyngstad.
Han bekrefter at nordtrønderske bønder er dyktigere enn mange andre til å dyrke opp ny jord. Ikke minst på grunn av landbrukets status i fylket.
Forsvinner mer enn man dyrker
Men selv om man er dyktige, så forsvinner det likevel mer matjord i Norge enn det dyrkes nytt. Verst er det i Rogaland, Østfold og Sør-Trøndelag.
Da hjelper det jo litt at spesielt tre nordtrønderske kommuner tar tak.
– I en seksårsperiode så er det Steinkjer kommune som leder. De har fått godkjent nesten 3000 mål. I tillegg har Overhalla fått 2300 mål, mens på tredjeplass finner vi Namdalseid med 1600 mål, sier Lyngstad til NRK.
– Må se framover i tid
På Høylandet har Jo Arne Kjøglum et budsjett på 4000 kroner per mål med nydyrka jord. Bare framtida vil vise om dette lønner seg.
– Vi bygger nytt fjøs nå, og kua må også ha mat, så da er det en balansegang mellom å dyrke opp eller å leie jord. Leiemarkedet er ganske presset, men over tid har man tid til å dyrke opp, sier han.
– Skal man drive med melk så må man se framover i tid, kanskje en 20–30 år. Vi får summere i etterkant å se om det var verdt innsatsen, sier bonden fra Høylandet.
– Tungvint prosess
I Askim i Østfold mener bonde Hans Torper at det er for tungvint å dyrke opp ny jord.
Så sent som i 2012 var det en skog på jordet der Torper nå har matjord. Men å få tillatelse til nydyrkingen var en tidkrevende og kostbar prosess.
– Det var veldig omfattende og tungrodd å få det til. Det var veldig mange å forholde seg til, sier han.
I tillegg måtte han selv bekoste og få gjennomført biologiske og arkeologiske undersøkelser. Og hvis kulturminner hadde blitt funnet, kunne regningen fort blitt nærmere en halv million kroner.
