NRK Meny
Normal

Nord-Trøndelag blant de beste i landet

Landbrukets status og stor optimisme er noe av grunnen til at Nord-Trøndelag er et av landets fylker hvor man dyrker aller mest nyjord.

Landbruk

Selv om man dyrker ny mark så forsvinner det mer matjord i Norge enn man klarer å spa opp.

Foto: Bendiksby, Terje / SCANPIX

Anstein Lyngstad

Assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Anstein Lyngstad, tror optimistiske bønder dyrker mer nyjord.

Foto: Eivind Aabakken / NRK
Hans Torper

Bonde Hans Torper synes det er en tungvint prosess å dyrke opp ny jord.

Foto: Martin Tangen Schmidt/NRK

– Vi har både gode forhold og et godt fagmiljø med interesse for faget. Landbruket betyr mye i Nord-Trøndelag, og det har en høy status, sier assisterende landbruksdirektør hos Fylkesmannen, Anstein Lyngstad.

Han bekrefter at nordtrønderske bønder er dyktigere enn mange andre til å dyrke opp ny jord. Ikke minst på grunn av landbrukets status i fylket.

Forsvinner mer enn man dyrker

Men selv om man er dyktige, så forsvinner det likevel mer matjord i Norge enn det dyrkes nytt. Verst er det i Rogaland, Østfold og Sør-Trøndelag.

Da hjelper det jo litt at spesielt tre nordtrønderske kommuner tar tak.

– I en seksårsperiode så er det Steinkjer kommune som leder. De har fått godkjent nesten 3000 mål. I tillegg har Overhalla fått 2300 mål, mens på tredjeplass finner vi Namdalseid med 1600 mål, sier Lyngstad til NRK.

– Må se framover i tid

På Høylandet har Jo Arne Kjøglum et budsjett på 4000 kroner per mål med nydyrka jord. Bare framtida vil vise om dette lønner seg.

– Vi bygger nytt fjøs nå, og kua må også ha mat, så da er det en balansegang mellom å dyrke opp eller å leie jord. Leiemarkedet er ganske presset, men over tid har man tid til å dyrke opp, sier han.

– Skal man drive med melk så må man se framover i tid, kanskje en 20–30 år. Vi får summere i etterkant å se om det var verdt innsatsen, sier bonden fra Høylandet.

– Tungvint prosess

I Askim i Østfold mener bonde Hans Torper at det er for tungvint å dyrke opp ny jord.

Så sent som i 2012 var det en skog på jordet der Torper nå har matjord. Men å få tillatelse til nydyrkingen var en tidkrevende og kostbar prosess.

– Det var veldig omfattende og tungrodd å få det til. Det var veldig mange å forholde seg til, sier han.

I tillegg måtte han selv bekoste og få gjennomført biologiske og arkeologiske undersøkelser. Og hvis kulturminner hadde blitt funnet, kunne regningen fort blitt nærmere en halv million kroner.