Sigmund Alsaker er daglig leder ved Museet Midt i Nord-Trøndelag.
Foto: Kjartan Trana / NRKDe nye opplysningene ble presentert i Rørvik under et næringslivsseminar denne uka.
Lokal høvding
– De nye dateringene tilbake til 600-tallet viser hvor stor betydning fiskeværene hadde allerede på den tida. Dette viser trolig at en lokal høvding hadde mye makt, og var i stand til å organisere fisket på denne måten, sier daglig leder ved Museet Midt, Sigmund Alsaker, til NRK.
- LES OGSÅ:
Funnene på Kirkøya i det gamle fiskeværet Sør-Gjæslingan i Vikna, ble gjort for en del år siden, men av økonomiske årsaker ble de ikke datert før i fjor høst.
– Den gangen fant vi dyrebein og flintavslag i restene av et bål på øya. Nå viser dateringene at de altså er 1400 år gamle. Det er for øvrig sammenfallende i alder med funn fra Øygarden utenfor Bergen som også var et fiskevær på denne tiden, sier Alsaker.
Flere fiskevær
Trøndelagskysten hadde trolig flere større og mindre fiskevær i forhistorisk tid. Alsaker har forsket mye på dette, og bare i Nord-Trøndelag finner vi slike fiskevær på Villa og i Oksbåsen i Flatanger, og i Sør-Gjæslingan, Nordøyan og Frelsøya i Vikna.
– Tidligere har vi funnet ei flintøks og ei skafthulløks på Sør-Gjæslingan som er mye eldre enn funnene vi nå har datert. Så det har nok bodd folk på øyene der ute i kanskje 11.000 år, sier Alsaker.
- LES OGSÅ:
Fiskerværene var viktige for inntektene til lokale høvdinger i tidligere tider, og da kristendommen ble innført overtok kirka på Nærøya inntektene. Kirka bygde også ganske raskt kapeller ute i fiskeværene.
Nye kartlegginger
Skreifisket var nok viktig i forhistorisk tid, og er det fortsatt for folk langs kysten. Nå skal arkeologene forsøke å finne mer fra eldre tider i Sør-Gjæslingan.
– Det er Nord-Trøndelag fylkeskommune som er forvaltningsmyndighet i området, men vi håper å komme i gang med kartlegginger allerede til sommeren, sier Sigmund Alsaker ved Museet Midt.