Sangen om Håvard Hedde er det nærmeste jeg kan komme den sanne historien om familiene som bor i Gråura helt på grensa til Møre. Stedet ligger en halvtimes kjøring på riksvei 30 fra Oppdal sentrum. Her på toppen av Gråura er det vanskelig å tenke seg at folk har slått rot i flere hundre år. På den ene siden kan jeg fornemme elva Driva langt der nede, på den andre siden går Trollheimen bratt oppover.
Trolsk
Det er en stemning som kan ta pusten fra deg, og eventyrene fra den norske fjellheimen har god grobunn i denne unike naturen. En liten avkjøring fra riksveien fører meg langs foten av Trollheimen, og en halv kilometer lengre inne ligger "Kleivgardan". Seks gårder, hvorav fire fortsatt er i drift. På den første gården har det bodd folk i flere hundre år, og siden 1948 har John Kletthammer holdt hus her.
Rasfare
Gjennom historien har det gått mange ras her, og mange menneskeliv har gått tapt. For John og slekta hans har snømassene passert forbi, mens naborgårder er revet vekk og sendt flere hundre meter ned til elva Driva. Historien forteller om det største raset som gikk i 1868, der 32 menneskeliv gikk tapt. Da var snøtykkelsen på rundt 60 meter i bunnen av dalføret, og flere måneder senere ble de omkommne funnet.
Håvard...
Til tross for de mange rasene som har tordnet forbi eiendommen klorer familien seg fast her. Nabogården som ble tatt i det store raset ble bygd opp igjen, men nå under en fjellhammer. Og det var like bra, for i 1923 kom snømassene på nytt, men denne gangen gikk raset over taket og bare pipa forsvant.
Det kan være vanskelig å forstå at Håvard Fjellhammer har bygd seg hus her. Han er den neste generasjonen som vil bli værende her, men på spørsmål om han er redd svarer han: -"Nå er det så mye skog over oss at vi nok er trygge. Men jeg tok hensyn til eventuelle ras den gangen vi bygde her", sier Håvard som aldri forlater stedet som han og resten av familien er så glad i.