Styret i Helse-Midt vil ha klare retningslinjer for å sikre at varene som kjøpes er produsert under forsvarlige forhold uten bruk av barnearbeid, tvang eller andre brudd på menneskerettighetene.
– Dette er viktig for oss, sier administrerende direktør i helse Midt-Norge, Gunnar Bovim.
Årsaken er åpenbar, mener Bovim.
Enorme verdier
– Vi er innkjøpere av varer i så stort omfang at vi ser at vi må ta særlig ansvar for hvordan disse varene framstilles. Vi kan ikke være opptatt av bare våre pasienter, men også at de hjelpemidlene og de varene vi kjøper er framstilt på en måte som er til gode for oss og for de menneskene som deltar i produksjonskjeden, sier administrerende direktør i Helse Midt-Norge, Bovim.
Helse Midt-Norge handler for fem milliarder kroner i året. Mange produkter, både medisinsk utstyr og tekstiler som for eksempel arbeidstøy, er laget i land som har et langt dårligere vern for arbeiderne enn det vi er vant til her. Vold trusler og barnearbeid er stikkord. Derfor er etisk handel et samfunnsansvar, mener Bovim.
– Vi kan ikke gjøre det bra innenfor Norges grenser uten at vi tar et ansvar også utenfor, sier Gunnar Bovim, administrerende direktør i Helse Midt, Gunnar Bovim.
Foto: NRK.Samfunnsansvar
– Jeg tenker at dette er en del av vårt samfunnsoppdrag, det å bedre livet for menneskene. Vi har et stort ansvar. Vi kan ikke tilby varer i Midt-Norge som er framstilt på en ikke etisk optimal måte.
– Hva er så etisk handel? Vi retter spørsmålet til IEH, (Initiativ for Etisk Handel).
– Det er at varer som er laget i risikoland ikke skal være produsert av barn, ikke under tvang, at arbeiderne ikke skal lide under diskriminering og at de skal ha retten til å organisere seg og forhandle kollektivt. I tillegg kommer anstendige lønninger og arbeidstider som er i pakt med produsentlandets arbeidsmiljølov, sier Magne Paulsrud, rådgiver i IEH.
Langt framme
Det er et ressurssenter som fremmer handel som sikrer menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter, utvikling og miljø. Det er en medlemsorganisasjon for bedrifter, organisasjoner og offentlige virksomheter. De støtter medlemmene med råd og oppfølging når de foretar innkjøp i risikoland.
– Det dreier seg om å bruke lokale eksperter som kan finne ut om kravene som for eksempel Helse Midt stiller til produksjonen, er oppfylt.
Helseforetakene i Norge er langt framme på dette området. Når Helse Midt nå formaliserer en slik praksis, er det et resultat av et nybrottsarbeid Helse Sør-Øst har gjort.
– Det startet med at Helse Sør-Øst ble hengt ut som miljøversting av Fremtiden i våre hender i 2008. Etter den kåringen har det skjedd mye. Langt på veg har Helse Sør-Øst blitt et forbilde for mange i offentlig sektor. Det er spesielt hyggelig å se at de andre helseforetakene i Norge nå knytter seg til dette arbeidet, sier Paulsrud.
Blir enda viktigere
Det er viktig å være med i Initiativ for Etisk handel, mener Bovim.
– De har bidratt il å lære oss til å se at dette er en viktig samfunnsoppgave og de gjør det på en slik måte at vi forstå det, gjennomføre det og se betydningen av det vi gjør.
Bovim er overbevist om at etisk handel blir enda viktigere i framtida.
– Heldigvis er det slik at våre barns generasjon er mer opptatt av dette enn vi har vært. Verden er i ferd med å bli mindre på grunn av globaliseringa. Vi kan ikke gjøre det bra innenfor Norges grenser uten at vi tar et ansvar også utenfor, sier Gunnar Bovim, administrerende direktør i Helse Midt.
