Har jobba med døde dyr i 20 år, men denne skilpadda tar kaka: – Kjenner du den lukta?

– Dette er virkelig et av de verste tilfellene jeg har vært borti. Det stinker helt forferdelig, sier Guus Wellesen.

Han står i bakhagen sin på Melhus, og foran ham ligger kadaveret av en svær havskilpadde som dreiv i land på Fjellværøya på Hitra i påskeuka.

Skilpadda ligger på rygg og er delvis partert. Wellesen har allerede fjerna beina og en arm, og skåret vekk bukplata.

Ryggskjoldet til skilpadda ser dermed mest ut som en bolle full av innvoller.

– Akkurat nå holder jeg på med den verste delen av reingjøringa, sier Wellesen, som er i gang med å skjære vekk fett fra innsida av skjoldet.

Best med klesklype

Wellesen har 20 års erfaring som skjelettkonservator, som vil si at han er ekspert på det å rengjøre og bevare skjeletter fra forskjellige skapninger.

Han er den eneste i hele Norge som har denne jobben, som han holder ved NTNU og i sin egen bedrift, Arctic Skeletons.

Wellesen er med det på ingen måte fremmed for å dissekere og partere døde dyr, men denne skilpadda er noe for seg sjøl må han innrømme.

– Normalt sier man at man må holde munnen lukka, så man ikke får noe i munnen hvis det spruter. Men denne gangen hadde det vært best med ei klesklype på nesa, sier han.

– Men med en så sjelden skilpadde som dette, må man bare bite tennene sammen å få gjort jobben.

Utrydningstrua

Da skilpadda blei funnet var ekspertene uenige i om det var en bastardskilpadde eller en glattkarett.

Nå som Wellesen har granska den på kloss hold har han også fasiten: Det er en glattkarett.

Dette er verdens nest største skilpadde, og som alle andre havskilpadder er den svært utrydningstrua.

Den lever i varme havområder, og dette eksemplaret har mest sannsynlig dødd og flytt med strømmen før den havna i Trøndelag.

Den hadde uten tvil vært død ei god stund før den blei funnet.

– Hvis jeg bare klyper i leveren, så går den i oppløsning, sier Wellesen.

– Det er helt råttent. Kjenner du den lukta?

Han henviser til bølgen av bukgass som blir frigitt av det lille klypet. Og ja – den lukta merkes.

Tredje funn i Norge

På grunn av skilpaddas begredelige tilstand er det kun skjelettet som skal bevares. Alle myke deler – fett, muskler, organer – er for råtne, så de er Wellesen i gang med å fjerne.

Sjøl om han synes denne delen av jobben er litt ekkel, så er Wellesen klar på at det likevel er spennende – det er tross alt ganske uvanlig å få en skilpadde på bordet.

Funnet er faktisk såpass unikt at en liten storm av fagfolk tok kontakt med NRK etter at den første artikkelen om skilpadda blei publisert – med ønske om å ta hånd om den. Wellesen iblant dem.

– Dette er kun det tredje kjente funnet av glattkarett i Norge, sier han.

– Å ta vevsprøver og ta vare på skjelettet er en fin måte å sikre data for framtida. Vi vet aldri hvordan vi kommer til å forske på dyr og naturen framover, så det er viktig å ta vare på det vi finner.

Samme bein som mennesker

Når Wellesen er ferdig med arbeidet sitt vil skilpadda få et nytt hjem i NTNUs anatomiske samling på Laboratoriesenteret ved St. Olavs hospital i Trondheim.

Her vil den også inngå i en såkalt komparativ samling hvor man kan sammenligne forskjellige arter.

Og faktisk er ikke mennesker og skilpadder så ulike som man skulle tro. Wellesen tar fram armen han har skåret løs fra kroppen.

– Se her. Man ser med en gang at de har samme bein som oss. Ulna, radius, humerus, de små beina i hånda. De er litt annerledes forma, men de samme beintypene er der. Det er jo litt kult!

Renses, avfettes og bleikes

Det kommer dog til å ta litt tid før denne skilpadda havner i den anatomiske samlinga. Wellesen anslår at hele prosessen kan ta opptil seks måneder.

Etter denne grovrensinga, hvor dyret også parteres fullstendig, skal beina massereres – som betyr at de skal ligge i varmt vann tilsatt enzymer og bakterier til absolutt alt av bløtvev har råtna bort.

Deretter skal beina avfettes i aceton og bleikes i hydrogenperoksid (det samme som man bleiker hår med, faktisk).

Først når det er gjort, er skilpadda klar for å settes sammen igjen.

Wellesen finner fram en liten landskilpadde, som er en av få skilpadder han har arbeida med tidligere.

– Dette er en annen art, men sånn her blir resultatet forhåpentligvis, sier han.

– Reine bein og et skjold som holder alt sammen. Men mest sannsynlig kommer jeg til å fjerne alle platene på toppen, sånn at det bare er beinplater igjen.

De ytterste grønne platene består nemlig av keratin – det samme organiske materialet som blant anna hår og negler er laga av.

– På denne skilpadda er det så råttent og ekkelt at det ikke lar seg gjøre å bevare.