NRK Meny
Normal

Havnet midt i krigssonen i Jemen

Bistandsarbeideren fra Ørlandet fikk et sterkt møte med Jemen. Han skulle egentlig jobbe som fysioterapeut, men måtte ta seg av de drepte da kamphandlingene startet.

Øyvind Bernhardsen

Øyvind Bernhardsens jobbet som bistandsarbeider for Leger uten grenser. På sykehuset fikk han ansvaret for de drepte.

Foto: Privat / Privat

Øyvind Bernhardsen arbeidet som fysioterapeut ved et lokalt sykehus i Aden, da alt forandret seg, nærmest over natten. Plutselig var det fullstendig kaos i den sørlige havnebyen. Sunni-muslimer kjempet mot Houthi-militsen, og Saudi Arabia iverksatte en massiv bombekampanje.

– Jeg var ikke forberedt på at jeg kom til å havne midt oppi en krigssone, forteller Bernhardsen til NRK.

Trønderen kom tilbake fra Jemen sist lørdag. Han hadde da tilbrakt fire måneder i det krigsherjede landet.

Det som gjorde sterkest inntrykk på bistandsarbeideren, var å se alle de sårede som kom inn på sykehuset. Fysioterapeuten måtte hjelpe til der hvor det trengtes. Etterhvert fikk han ansvaret for de døde. Likene måtte identifiseres og pakkes inn i likposer.

– Det var ganske tøft, men noen måtte jo gjøre det. Min tanke var at de måtte behandles med respekt, forteller han.

Hørte skudd hele tiden

Rundt tre hundre skadde var innom sykehuset i løpet av en kort uke. Bernhardsen legger ikke skjul på at det var krevende å være i Jemen da krigshandlingene brøt ut.

– Det var psykisk tøft å høre skudd hver eneste dag, og hver eneste natt, sier han.

Mange av de drepte og sårede, var sivile.

Hvilke tanker gjorde du deg da det sto på som verst?

– Jeg tror egentlig at jeg gikk litt på autopilot. Det var først da det roet seg at jeg greide å ta det inn over meg, forteller han.

Jemen

Tilhengere av det styrende regimet. Bildet er tatt av det internasjonale nyhetsbyrået AFP.

Foto: SALEH AL-OBEIDI / Afp

– Risikerer livet for å hjelpe andre

Bernhardsen har alltid hatt et stort ønske om å jobbe med bistandsarbeid. Tidligere har han arbeidet som frivillig, både i Kambodsja og Rwanda. Da han fikk spørsmålet om å dra til Jemen var valget enkelt. Fysioterapeuten takket ja til å tilbringe seks måneder ved klinikken, som drives av Leger uten grenser, i Aden.

Her var trønderen del av et internasjonalt team på åtte stykker, som bestod av amnestilege, kirurg, sykepleier og administrasjonsarbeidere.

Bernhardsen var ansvarlig for å veilede to lokale fysioterapeuter ved sykehuset. Selv om ikke alle var like flink i engelsk, opplevde han at samarbeidet stort sett gikk greit.

Bernhardsen har fremdeles kontakt med sine lokale kollegaer. Han synes jobben de gjør er beundringsverdig.

– De risikerer tidvis livet sitt for å komme på jobb, de er kjempetøffe, sier han.

Brudgom skjøt seg selv i foten

Øyvind Bernhardsen med kollega Mustapha

Øyvind Bernhardsen med kollega Mustapha.

Foto: Privat / Privat

I begynnelsen av oppholdet i Jemen arbeidet han og de to lokale fysioterapeutene Farooq og Mustapha mest med langsiktig behandling av pasienter. Etter hvert som konflikten eskalerte, var det mest skuddskader.

Denne type skader var likevel også vanlig i forkant av konflikten. I Jemen har de en utbredt våpenkultur, forteller Bernhardsen. Etter bryllup kunne sykehuset få inn mennesker, som var blitt skadet av skytevåpen.

– Under bryllup har de en tendens til å skyte opp i luften for å feire. Kulene må jo komme ned igjen, så da hender det at folk blir truffet, forteller han.

Bernhardsen husker godt da de fikk de inn en brudgom som hadde skutt seg selv i foten. Han endte opp med å måtte amputere. Myndighetene har forsøkt å forby tradisjonen, uten at dette ser ut til å ha satt noen stopper for våpenbruken.

Måtte ta 16-timers båttur under evakuering

Øyvind Bernhardsen

Øyvind Bernhardsen under evakueringen.

Foto: Privat / Privat

Den siste perioden var spesielt intens, minnes Bernhardsen. Det var daglige sammenstøt i Aden, og Saudi Arabia begynte bombingen. Da konflikten eskalerte, besluttet Leger uten grenser å sende hjem alt av ikke-nødvendig personell. Bernhardsen skulle egentlig ha vært i landet i to måneder til, ved sykehuset i Aden.

Han husker godt natten før evakueringen. Da var kampene nært sykehuset, og de kunne høre høye drønn. Fysioterapeutene tror dette kan ha vært fra de saudiske bombeangrepene.

– Jeg opplevde den siste natten som den verste. Vi hørte lyden av store eksplosjoner, forteller han.

Dagen etter skulle han og to andre evakueres. Siden flyplassen var stengt, var en 16 timers båttur til Djibouti eneste alternativ.

– Var du redd under evakueringen?

– Da vi kjørte i kolonne ned til havnen, var jeg litt anspent. Bilene måtte kjøre innom flere sjekkpunkt før vi kom frem.

Bistandsarbeideren synes selve båtturen gikk greit. Fra Djibouti gikk det direktefly til Paris. Tre dager senere var Bernhardsen tilbake i Trondheim.

Folk på flukt i Jemen

Innbyggere på flukt fra Jemen. Bildet er tatt av det internasjonale nyhetsbyrået AFP.

Foto: MOHAMMED HUWAIS / AFP

Rart med stillheten her hjemme

Nå er det gått en uke siden Bernhardsen kom hjem fra Jemen, etter å ha tilbragt fire måneder i det krigsherjede landet. Han synes fremdeles det er rart å være tilbake i Norge.

– Det første jeg tenkte da jeg kom hjem, var at det var så stille rundt meg, sier han.

Trønderen merker at han fremdeles er følsom for høye og uventede lyder. Han setter pris på oppfølgingen han får fra Leger uten grenser.

Sissel Overvoll, som er ansvarlig for medisinske feltarbeidere i Leger uten grenser, mener denne oppfølgingen er viktig. Alle bistandsarbeidere som har vært ute i feltet, følges opp av organisasjonens støtteapparat. Debrifingssamtale med psykolog er obligatorisk.

Til tross for det turbulente oppholdet i Jemen, har Bernhardsen et mål om å reise ut igjen.

Du har ikke fått skrekken av å være ute?

– Nei, i grunnen ikke. Så lenge det ikke er krig, svarer han.

Uro i Aden, Jemen

Uro i Aden. Bildet er tatt av det internasjonale nyhetsbyrået AFP.

Foto: SALEH AL-OBEIDI / Afp

Bekymret for lokalbefolkningen

Leger Uten Grenser jobber nå i flere provinser i Jemen. Kommunikasjonssjef Jonas Hågensen forteller at den humanitære organisasjonen er bekymret sivilbefolkningen. Siden 19. mars har Leger uten Grenser mottatt over 850 krigsskadde, og det kommer stadig inn nye sårede. Alvorlig mangel på elektrisitet, vann og mat, er også blitt et stort problem.

– Det viktigste nå er å få mer hjelp inn i landet. Det er store mangler på forsyninger, og dette kan forverre situasjonen ytterligere, sier Hågensen til NRK.