Havner på lerretet 65 år etter innspillingen

Filmen om Trondheim skal etter planen presenteres under filmfestivalen Kosmorama neste år. Trondheimsfirmaet, Spætt film, etterlyser derfor gamle filmer som folk måtte ha liggende.

– Vi ser etter gamle ruller som folk har liggende på loftet. Gjerne filmer fra hverdagen i Trondheim som viser kjente steder utenfor husets fire vegger, sier Magnus Skatvold, regissør i Spætt film.

I 1952 filmet Sigfred Holthe sin sønn, Jørgen, på bytur sammen med sin mor. Filmen forteller en liten historie i seg selv, og det er slike filmer Spætt nå leter etter.

– Faren min filmet meg og søstera mi gjennom hele oppveksten. Filmen fra byturen er en slags dokumentarisk spillefilm som handler om meg om min interesse for biler, sier 71 år gamle, Jørgen Holte.

100 år

Planen er å kun bruke amatøropptak for å fortelle en historie om Trondheim.

– Jeg har bodd i Trondheim i 20 år, og alltid hørt snakk om gamle filmer fra byen. Men ingen har visst hvor de har vært eller hvilken beskaffenhet de er i. Neste år fyller Trondheim Kino 100 år, og i den anledning passer det da godt å lage en sånn film, sier produsent Dag Hoel til NRK.

Den eldste kjente filmen fra Trondheim er fra kroningen til kong Haakon og dronning Maud i 1906.

– I tillegg til disse type filmene vil vi krydre med vanlige folks hverdag, for vi står jo i fare for å få inn mye likt, sier Skatvold.

Prosjektet har de kalt «Trondheimsveien», og produksjonen er allerede i gang.

– Jeg applauderer det og håper at det kommer flere og leverer filmer til prosjektet. Jeg tror det ligger masse gullklumper med opptak rundt om kring, sier Holthe.

– Spennende stoff

– Filmene forteller ikke bare om Trondheim, men om hvem vi er og hvordan mennesker har levd i Trondheim, sier Hoel.

Ifølge filmskaperne er digitaliseringsprosessen tidkrevende. Derfor er det viktig at folk som sender inn film har oversikt over hvilket filmmateriale som befinner seg på rullene.

Spætt ønsker seg filmklipp fra hele 1900-tallet, men jo eldre jo bedre, og det skal gjerne kunne fortelle en historie.

– Dette er spennende stoff. Folk liker det, og synes det er spennende å grave i vår egen historie. Når vi får vist den servert som en filmfortelling, så blir det gripende og noe som angår oss alle. Dette er en film både godt voksne og de yngre vil synes er spennende å se, mener Hoel.

Nå ønsker filmskaperne altså hjelp fra folk som ønsker å få digitalisert gamle filmer (8 mm eller 16 mm) via nettstedet www.trondheimsveien.com.

– Folk som bidrar vil få en digital filmversjon og en takk i rulleteksten, sier Hoel.