Tomas vil vise at norrøne symboler ikke betyr høyreekstremisme

I den siste tida har tatoveringene hans blitt kobla til nynazisme. Men for Tomas Fenris Amdahl er dette arven etter morfar.

Amdahl viser fram Midgardsormen

IKKE EKSTREM: Tomas Fenris Amdahl (39) vil vise at det er mulig å se tilbake på røttene sine og føle stolthet uten å ha høyreekstreme holdninger.

Foto: Bjarte Johannesen

Tomas Fenris Amdahl (39) tar av seg jakka. Midgardsormen slynger seg over ei kraftig overarm. I norrøn mytologi er det ham guden Tor kjemper mot på åpent hav.

Han takka først nei da vi spurte om vi kunne fotografere mens han ble tatovert. Han skulle få rissa inn to svære drager på ryggtavla.

Slike bilder gir ikke bare positive assosiasjoner om dagen.

God stemning i studio

DEKKER OVER GAMLE TATOVERINGER: Tomas Fenris Amdahl ville dekke over tatoveringer han tok i ungdomstida og valgte norrøn mytologi som tema.

Foto: Bjarte Johannesen

– Det er jo et dilemma, når man smykker kroppen med det samme som disse folka, men jeg ser på meg selv som en snill mann som ønsker å bidra i verden.

På innsida av underarmen har han Tors hammer. Den ser vi også på magen til «Q-sjamanen», mannen vi kjenner fra storminga av Kongressen i USA i januar. Jake Angeli gikk igjen på flere bilder og var utkledd med horn og ansiktsmaling. På den bare overkroppen hadde han norrøne tatoveringer.

De deler altså symbolene.

Men de deler ikke tanken bak.

På morfars fang

For Tomas startet interessen for norrøn mytologi da han var en liten gutt. Morfaren fortalte historiene om gudene i Valhall. Han husker særlig historien om Tor som var ute og fisket. Tor festet et oksehode på fiskestanga, kastet snøret og fikk hele den grusomme Midgardsormen på kroken.

– Jeg satt på det trygge, varme fanget til morfar. Det var fryktelig spennende for en liten gutt å høre om den heftige kampen, langt ute på havet, mellom Tor og Midgardsormen.

Morfar fortalte også mange historier om de gamle vikingkongene.

Disse historiene har kanskje fått større betydning enn det morfaren kunne ane.

Tomas med Midgardsormen på høyre overarm

EN DAG UNDER NÅLA: Samarbeid og omsorg

Drage nummer to risses inn i huden på Tomas

DRAGE NUMMER EN ER FERDIG: Eda går løs på nummer to

Tatovør i arbeid

NÅLA GÅR: Arbeidet krever full konsentrasjon

Tatovering på gang

DRAGER I EMNING: Stemninga er intens

Nå ligger han på benken hos tatovør Eda i Trondheim.

De to sier at dette er et samarbeid. Tema på kroppen til Amdahl er alltid henta fra de norrøne mytene.

Dette kommer til å ta hele dagen. Amdahl har tatt ut avspasering fra jobben som låssmed.

Han holder fast på verdiene fra de gamle forfedrene sine. Det kan være krevende når han blir kobla til nynazisme, eller rasisme.

Har latt være å tatovere seg

Jørgen Tinglum Bøckman er arkeolog, og formidlingsleder ved Veien kulturminnepark. Han skjønner godt hvorfor folk synes vikingtiden og symbolikken er spennende for folk.

– Vikingtiden er en bløtkake av spennende ideer. Det er tiden før vi fikk skikkelig skriftlig informasjon om hva som virkelig foregikk, men nok av de eventyrlige historiene er bevart til at det er mye å fantasere rundt. Det er også den ene perioden i vår historie hvor skandinavene påvirket store deler av verden.

Han sier at vikingenes historie ble brukt til å bygge nasjonal identitet på 1800-tallet og starten av 1900-tallet, og i Norge særlig under frigjøringa fra Sverige. En sjåvinistisk tolkning av forhistorien var fundamentet for nazistisk ideologi i Tyskland, komplett med vikinger, runer og symboler som hakekorset.

Når høyreekstreme bruker vikingsymbolikk i dag, er det resirkulering av nazismens grunnmur, sier han.

Det har blitt en oppblomstring i interessen for vikingtiden i populærkulturen, både på godt og vondt.

Bøckman tror misbruken av vikingsymboler av nazistene før og under andre verdenskrig gjør at mange folk sliter med å se forskjellene på de tradisjonelle norrøne symboler og symboler som blir brukt – og delvis laget – av ekstremister.

– Jeg har sluttet å bære torshammer. Jeg har også hatt lyst til å tatovere meg med vikingtidsornamenter, men har latt være fordi jeg har vært redd for at folk kan ha feil assosiasjoner til meg som fagformidler.

Skaper identitet

Tomas synes det er trist at kulturarven vår skal bli forbundet med ekstreme ideologier.

– Jeg har lyst til å vise at det går an å ha en tilknytning til fortida uten at det ligger noe ekstremt i det.

Tomas Fenris Amdahl viser fram Tors hammer på innsida av underarmen. Den har en valknute, som ifølge norrøn tro skulle beskytte mot onde ånder.

Men tror han på dette?

– Jeg er jo en voksen mann med utdanning, og tror selvsagt ikke at lyn og torden skyldes en kar som rir rundt på himmelhvelvinga med to bukker og en hammer.

Det er holdningene og grunnprinsippene som fascinerer Tomas, og han har lyst til å følge en del av levereglene han finner i norrøn mytologi.

Pause i tatoveringa

SOM UNG PRØVDE HAN SEG SOM KRISTEN: Han liker bedre ideologien til de gamle vikingene

To ulver er tatovert på brystkassa til Tomas Fenris Amdahl

GERE OG FREKE: Odins to ulver; den griske og den grådige

ODINS RAVNER: Hugin og Munin

ODINS RAVNER: Hugin og Munin orienterer guden Odin om hva som skjer i verden

– Det skal være lov å lykkes, og vi har en plikt til å gjøre det vi kan for å lykkes. Det er om å gjøre å få til mest mulig slik at etterkommerne har noe å bygge videre på.

Og familien er også det viktigste i livet for Tomas Fenris Amdahl.

Ønsker å føre arven videre

Tomas håper å kunne vise at det er lov å se tilbake på røttene sine og føle stolthet.

Tomas Fenris Amdahl med den ferdig tatoverte ryggen

FERDIG ARBEID: Eda fotograferer den nye tatoveringa på ryggen til Tomas.

Foto: Bjarte Johannesen

– Jeg tenker på dette mer som kulturarv enn religion. og jeg har lyst til å føre mytene videre til ungene mine.

Når mørket senker seg hjemme hos familien hans, henter han gjerne fram en godnatthistorie fra Edda.

– Familien er det jeg setter høyest her i verden, sier han og viser fram ei rekke med runer på begge underarmene. Ei rekke for hvert barn.

– Ungene mine har fått navnelapp på hver sin armkrok, sier han.

Runeskrift

RUNER: Tomas har to unger, og to armkroker.

Foto: Bjarte Johannesen