Odd Stokkan er utnevnt til æressupporter av Byåsen Håndball Elite. 70-åringen har fulgt laget i tykt og tynt gjennom 30 år, og siden 1999 har han kun gått glipp av én og en halv kamp.
– En gang kom jeg ikke før andre omgang. Da lå Byåsen under, og det var jeg som fikk skylda for fordi jeg ikke hadde vært der med bjella min, ler ildsjelen.
Odd har en fast plass på parketten i et hjørne under kampene. Der står han alltid og ringer med en to kilo tung kubjelle. Det har hatt sin pris.
– Første gang jeg brukte bjella begynte jeg å blø, så jeg bruker nok mer sportstape enn det jentene gjør, humrer supporteren.
Hjem nummer to
I tillegg til å være sin egne lille heiagjeng under kampene, har han også oppgaver i klubben. Når bortelagene kommer til hallen på Nidarø, er det Odds oppgave å vise dem garderobene. I tillegg er det han som sørger for at laget har rene drakter til kamp og at kampprogrammet er på plass når publikum kommer. På denne måten har Trondheim spektrum blitt hans andre hjem.
– Faren til Trine Haltvik spurte meg en gang om jeg skulle selge leiligheten min. «Du bor jo her nede», sa han, smiler Odd.
Et familiemedlem
70-åringen er på fornavn med samtlige Byåsen-spillere. Like mye de tidligere som de nåværende. Helgene bruker han på å sitte som tidtaker for 16- og 18-åringene, men det er Byåsens elitelag som ligger hjertet nærmest.
Byåsenveteran, Ida Alstad, ser nærmest på Odd som et familiemedlem.
– Da jeg var 16-17 år kom Odd og hentet meg og kjørte meg til og fra trening. Så han har alltid stilt opp og vært der for oss. Han er en veldig snill og god mann, sier hun.
Ingenting uten håndballen
Teamkoordinator for Byåsen Håndball Elite, Geir Helbostad, setter også stor pris på den jobben Odd gjør i klubben, og forteller at langtidssupporteren kjører langt avgårde for å være med på bortekamper.
– Plutselig sitter han i Skien etter å ha kjørt hele distansen ned på fredag for å være der søndag morgen, forteller Helbostad.
Odd fungerer også som en problemløser i laget.
– Når vi står fast i en eller annen problemstilling i et arrangement, da ringer vi Odd, smiler teamkoordinatoren.
Ildsjelen selv er klar på hvorfor han er så engasjert. Han kan ikke se for seg et liv uten håndballen.
– Den dagen jeg ikke er glad i håndball får dere grave meg ned. Da er det ikke verdt å leve lenger.