For mye sukker er ikke bra for helsen vår. Det er det ingen tvil om. Men i løpet av de siste tiårene har det søte karbohydratet fått skylden for mye – kanskje vel mye:
Den globale økningen i fedme har blant annet ført til at forskere har sammenlignet sukkerholdig mat med vanedannende stoffer som kokain og heroin. Enkelte tyr til ordet gift når de beskriver karbohydratet.
Men er det egentlig dekning for å framstille sukker i slike ordelag? Nei, mener norske forskere.
– Vi vet alle at det å spise mye sukker er usunt, men det er ikke grunnlag for å sammenligne sukker med stoffer som alkohol, tobakk og opiater. Det sier Astrid Kolderup Hervik til NRK. Hun er forsker ved Universitetet i Sørøst-Norge.
Sammen med flere kolleger, deriblant ektemann Stein Egil Kolderup Hervik, har hun analysert mengder av internasjonal forskning på sukker de siste årene.
Her har de blant annet undersøkt hvordan sukkerfunn framstilles av både forskere og media, og hvordan dette påvirker deg og meg.
Ordbruk som skaper frykt og skam
I tillegg til at sukker av noen blir omtalt som giftig, brukes også andre sterke og følelsesladde ord. Dette ser de norske forskerne på som uheldig.
De mener en feilaktig framstilling kan ha negative konsekvenser for folk flest.
– Ofte blir det brukt ord som er egnet for å skape frykt. Dette kan øke følelser av skyld og skam. Det bidrar heller ikke til å minke sukkerinntaket i befolkningen, dersom det er målet, sier Stein Egil Kolderup Hervik.
Mange gir god informasjon om sukker, men med slike overdrevne budskap blir informasjonen som når folk flest kaotisk, mener forskerne.
Her har de funnet ulike eksempler fra forskere som uttaler seg om sukker i vitenskapelige artikler:
De to norske forskerne mener det finnes en «sukker som gift-holdning» blant visse forskere og fagfolk.
Foto: PrivatMangler kunnskap om karbohydrater
Svein Olav Kolset er professor i ernæringsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Han synes flere av funnene i den norske forskningen er viktige.
– Sukker er noe alle kroppens celler trenger. Det er overhodet ikke gift, som forfatterne riktig påpeker, sier han til NRK.
Kolset mener også de samfunnsmessige og sosiale effektene som blir beskrevet er interessante.
– Mye av sukkerdebatten må sees opp mot den manglende forståelsen og kunnskapen om karbohydrater generelt. Det er mange misoppfatninger og konspirasjonsteorier. Disse finner man spesielt på internett, sier professoren.
Likevel mener han noen av de internasjonale forskerne som uttaler seg skarpt om sukker, har et poeng. Dette er fordi kroppen omsetter ulike karbohydrater på ulikt vis, og dermed vil konsekvensene ved inntak variere.
Nordmenn spiser mindre sukker
Sukkerinntaket i befolkningen fordeler seg ujevnt. Det er ofte folk med dårlig økonomi og lav utdanning som spiser mest.
Men i løpet av de siste årene har nordmenn redusert forbruket en hel del.
I Norge ble sukkeravgiften innført i 1981. Man hadde også en særavgift på sjokolade- og sukkervarer mellom 1922–2020. I de senere årene har den nye avgiften vært mye debattert.
Men ifølge ekteparet Kolderup Hervik er dette veien å gå. De peker på at strategier som prissetting og tilgjengelighet er mer effektivt enn å skape frykt.
– Å spre feilkunnskap og frykt er ikke måten å gå fram på, om man skal få folk til å holde seg unna sukker.
Astrid Kolderup Hervik mener de som omtaler sukker som en gift, har et veldig ensidig fokus på sukker som årsak til livsstilssykdommer og en påstått fedmeepidemi.
– Slike sykdommer kan ha mange årsaker. Da er det lite nyansert å gi ett næringsstoff skylden, sier hun.
Den nye studien er publisert i tidsskriftet Food, Culture & Society.
