– Jeg gikk på tur med ei venninne, og det var kjempevarmt. Det var masse blenning og klegg. Vi bestemte oss for å snu oppe i et skogfelt. Da jeg gikk to skritt tilbake kjente jeg at det var noe som beit meg i ankelen. Da jeg så ned, så jeg en hoggorm, forteller Ingrid Lie Malmquist.
Sprengsmerter
Malmquist var på tur i terrenget i Sør-Flatanger, og hadde ikke dekning. Da venninnene endelig kom dit det var dekning får de kontakt med sykehuset Namsos. Det ble sendt sykebil mot dem, samtidig som de selv kjørte mot byen. Malmquist ble innlagt til observasjon.
Ingrid Lie Malmquist viser frem hvor hoggormen beit henne for to år siden.
Foto: Kjartan Trana / NRK– Dagen etter hadde leggen min hovnet opp fra 31 til 34 centimeter og jeg klarte ikke å gå på den. Det var kjempevondt. Bare etter å ha gått fem meter til do begynte jeg å gråte selv om jeg gikk på krykker. Det var så hovent og stramt opp over leggen og låret at alt blodet gikk ned men ikke opp igjen. Det var en forferdelig sprengsmerte, forteller hun.
Tre døgn på sykehus
Lundquist får stivkrampe, betennelsesdempende, allergitabletter, EKG og hun begynner på blodfortynnende. Det at hun gikk lenge på foten kan ha gjort det verre, at det tok tid å komme seg til lege kunne også påvirke det.
– Jeg lå på sykehus i tre døgn. Da jeg dro hjem skulle jeg bare ligge med beinet høyt opp. Så dro jeg en uke for å jobbe i fjellet, hvor jeg sto mye. Da hovnet det opp igjen, så jeg reiste til fastlegen min. Han sa at dette måtte jeg ta alvorlig, og at jeg måtte hjem å legge meg med beinet høyt og hvile meg, sier Lundquist.
Fortsatt vondt
Lundquist ble sykemeldt hele høsten, og det gikk flere måneder før hun fikk varmen tilbake i foten.
– Nå er det snart to år siden, og jeg har fortsatt mye vondt, forteller hun.
I Norge blir over 100 personer bitt av hoggorm hvert år. Det er viktig at personer som er bitt av hoggorm holder seg mest mulig i ro. Giften går på blodlegemene og er vevsoppløselig, og man bør oppsøke lege så raskt som mulig etter hoggormbitt. Det har de siste årene kommet mer informasjon som tilsier at dette er noe man skal ta på alvor.
– Noen i den samme dalen hvor jeg ble bitt som har foralt om en dame som er rundt 80 år. Hun ble bitt da hun var barn og hun sier fortsatt at hun kjenner smerte. Så kanskje jeg får det sånn resten av livet, sier Lundquist
