Neste gang du går en tur i skogen må du se etter kommasmygeren, absintsugeren og frøkenparasollsopp.
I fjor startet Artsdatabanken er prosjekt i samarbeid med forskere for å finne ukjente norske arter. De ønsker at alle artene i landet skal få et norsk navn.
– Det er viktig å vite hvilke arter som finnes i Norge. Fortsatt har vi store hull når det gjelder for eksempel veps, og andre typer insekt, sier forteller Toril Loennechen Moen i Artsdatabanken til NRK.no.
- Les også: Ti farlige fremmede arter i Norge
Frøkenparasollsopp og Marsipankremle
Artene får navnene sine ut i fra hvordan de ser ut, hvor de lever og hvilken slekt de tilhører. Forskere bruker vanligvis latinske navn på artene, men de vil gjerne ha norske navn også for at vanlige folk skal identifisere seg med dem.
– Noen av mine favoritter er frøkenparasollsopp og marsipankremle. Den siste soppen har fått navnet sitt fordi den lukter som marsipan, forteller Moen.
– Hva med bartgras, finnes den bare i Trøndelag?
– Hehe, nei, den gjør nok ikke det, ler Moen.
- Les også: Sjelden bie funnet ved E6
Vanskelig oppgave
Frode Ødegaard ved Norsk institutt for naturforskning (NINA) er en av de som jobber med å finne nye arter. Han innrømmer at noen av navnene er ganske komiske, men avviser at de dukket opp på julebordet.
– Hehe, nei det har de nok ikke. Vi jobber mye med å finne navn som er lette å kommunisere og som folk forstår. Det er ikke alltid så enkelt når vi har tusenvis av arter som ligner på hverandre, sier Ødegaard.
- Les også: Fant 12 truede rødlistearter
Absintsuger og smellere
Han forklarer hvordan absintsugeren fikk sitt navn.
– Det er et insekt som lever av samme plante som absint blir laget av.
Smellere synes han også er litt festlige.
– Det er en billefamilie som smeller når de legger seg på ryggen. Da spretter de opp i lufta og lander på beina igjen, forklarer han.
- Les også: Tar med nye arter under skoene
SE FLERE RARE NAVN PÅ NYE, NORSKE ARTER HER: