Alt spiller en rolle for Haga

Ikledd brynje og hjelm i amfiet på Stiklestad bestemte han seg for å gi fra seg odelen på gården og vie sitt liv til aktørene på scenen.

Etter å ha instruert over 60 friluftsteater-forestillinger og utallige andre typer oppsettinger, har pensjonisten Arnulf Haga (67) ennå ikke klart å pensjonere seg.

Kandidaten til Årets trønder 2013 har i år jobbet med blant annet sju spel- og teateroppsetninger i Verdal, Tydal, Orkanger og Moss. Spennet er vidt.

Han instruerer 20 jenter til musikalen «Annie» i Verdal teaterlag. Premieren er 4. juledag. I Orkanger instruerer han strippende mannfolk til «I blanke messingen». De tar av seg klærne foran publikum første gang 15. februar. To uker senere har han instruert ferdig skuespillerne i Tydal. De skal varme publikummet med Norges eneste vinterspel, «Karolinerspelet».

Så har han litt tid, noen måneder, på å få ferdig det storslagne jubileumsspelet, «Christian Frederik». Over hundre aktører har 14. august neste år premiere i Moss.

Energisk

Blant de 2748 forslagene med 271 ulike navn, merket fagjuryen seg Arnulf Haga. De trekker frem hans engasjement for samspillet mellom profesjonelle og amatører. Og ikke minst hans glede over å dele sin kunnskap, kompetanse og energi med andre.

Haga veiver med hendene. Kan ikke la være.

– Hvis jeg er pudding, blir omgivelsene mine pudding, sier 67-åringen.

På scenen på Verdal videregående skole har den nybygde trappa blitt både høy og vid. Endelig fikk han trappa han ønsket seg, Arnulf Haga.

– Det er viktig å bygge nettverk i kulturlivet. Teatrene i Trøndelag har skuespillerne, men ikke pengene, forteller Haga etter å ha passert 40 år i kulturlivet. Han fikk en snekkergjeng til å lage trappa som er «Annie» verdig.

Småjævler

For noen år siden hadde han ingen interesse for barn på scenen. Nå er han fascinert.

– Arnulf vet hvordan vi skal gjøre uttrykkene våre. Må han, så er han streng. Det er riktig, for det er best slik. Men til vanlig er Arnulf veldig snill, smiler ti år gamle Karen Ingeborg Moe fra Verdal. Hun står på toppen av trappa og skal ned, med hjelp fra instruktøren.

Tiåringen synger: «Det kommer en dag, i morgen. Du må tro og håpe at i morgen blir det sol.» Sammen med Maria Rosenblom (12) fra Steinkjer har hun hovedrollen i «Annie». Arnulf følger etter. Instruerer haka og blikket til Karen opp og frem.

– Det blir knall når teppet går opp for 20 småjævler. Mange tror de er snille, jentene, men de er noen banditter, sier Haga om barnehjemsbarna i musikalen.

På tross av instruktørrollen for 20 jenter mellom åtte og fjorten år bruker ikke Haga begrepet barneteater.

– Det er familieteater. Barn og voksne skal være sammen. De opplever teateret på forskjellig vis.

Derfor vil han heller ikke skjerme barna i salen for voldsomme scener.

– Barna kan se fylliker, horer og slåsskamper på scenen. På teater er barna sammen med voksne, og der er de trygge.

Nådeløs

Roar Tromsdal er teoriansvarlig ved skuespillerutdanningen i ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (Hint). Hans venn, Arnulf Haga, er en av dem som la grunnlaget for teaterutdanningen ved Hint. Og som var med og startet det som i dag er Nord-Trøndelag teater.

– Arnulf er nådeløs og stiller krav. Men han er veldig snill. Han er en katalysator for å få frem det beste i folk. Barna elsker Arnulf fordi han stiller krav til dem, og tar dem på alvor.

Amatørteatrene er avhengige av frivillige og god dugnadsånd. I mange av hans oppsetninger står de profesjonelle stjernene skulder til skulder med med amatørene på scenen. Ingen er statister.

– Jeg snakker aldri om statister. Statist er et gammeldags uttrykk om en som bare står på siden. Jeg kaller dem ensemblet. Alle må bli sett og være likeverdige. Det er kjempeviktig, sier Haga.

Tromsdal sier Haga har en egen evne til naturlig å bry seg om enkeltpersoner.

– Han ser enkeltmenneskets betydning og verdi, og hvor viktig de er i et livskraftig lokalsamfunn.

Hva hvis du skulle velge på nytt?

– Jeg kunne tenke meg å jobbe med film, sier Haga.

Lokalsamfunnet kan være glade Arnulf Haga ikke velger på nytt. I filmverden ville han trolig blitt for stor til å holde seg i Verdal.