Hopp til innhold

Slik kan du kutte strømregninga di

Tenk deg å ha sommeren på termos, og gjennom en lang og kald vinter la sola som skinte i juni og juli varme huset ditt. Og som en ekstra bonus; strømregninga forsvinner nesten.

CO₂ i atmosfæren
420.2 ppm
1,5-gradersmålet
+1.02°C
Les mer  om klima

Strømprisen har nådd nye høyder denne vinteren. Ikke for å være kjip, men det er ikke mye som tyder på at den kommer til å bli like billig som vi er vant til igjen heller. Det kommer til å koste å ha det lunt og godt i stua.

Men det finnes en måte å gjøre det på som ikke vises på strømregninga.

– Vi bruker mellom 50 og 70 prosent av strømmen på å varme opp husene våre, selv om det ligger en billigere og mer miljøvennlig varmekilde rett under beina våre.

Det sier førsteamanuensis Randi Kalskin Ramstad ved Institutt for geovitenskap og petroleum på NTNU.

Hvorfor har vi ikke utnyttet dette før?

– Vi har hatt litt for lave strømpriser.

Randi Ramstad

UNDER SNØEN ER DET VARMT: Vi bor på en varmekilde vi ikke har utnyttet godt nok, sier Randi Kalskin Ramstad, rådgiver i Asplan Viak

Foto: Morten Waagø / NRK

Stort potensial

Ramstad står til anklene i snø. Det er ikke mye som tyder på at det er særlig varmt under føttene hennes, men under bakken finnes det muligheter.

– Potensialet for grunnvarme i Norge er høyt. Vi kan dekke alt kjøle og varmebehov med det. Vi har beregnet at vi kan erstatte tilsvarende 33 TWh med strøm med grunnvarme.

Det er i tilfellet litt over 20 prosent av Norges kraftproduksjon.

Kilde:SSB

Termos i stein

Norge er heldige med naturressursene. Ikke bare har vi olje, vannkraft og vind så det rekker, men til og med steinen vi bor på kan utnyttes, sier Randi Kalskin Ramstad.

– Med det vi kaller en geotermos kan vi lagre sommervarme til vinterbruk. Man borer et antall hull 50 meter ned i fjellet. På sommeren bruker man solenergi til å varme opp vannet og sender det ned i hullene. På vinteren bruker man det samme vannet til å varme bygninger. I fjellet nede i bakken holder det omtrent 30–40 grader hele vinteren.

Norge er fullt av harde steinsorter som granitt og gneis. De er perfekte å lagre varme i på denne måten.

Grunnvarme1
Solenergi varmer opp vann på sommeren.
Vannet sendes ned i fjellet og lagres (geotermos).
Grunnvarme2
I geotermosen holder vannet temperaturen og brukes til oppvarming av bygg på vinteren.
Tuva Tagseth

Det brenner under føttene våre

Og det finnes flere måter å utnytte varmen i grunnen på. Jordskorpa vi bygger og bor på kalles litosfæren. I klodens kjerne er temperaturen 5000 grader, men det klarer seg å grave en meter ned.

– Har du en hage, kan du legge vannrør i sløyfer i den. Det er bare energien i temperaturendringen vi er ute etter, som ved en luft til luft varmepumpe. Det ligger rundt 0 grader på en meters dybde og varmen i selve fryseprosessen er det vi kan utnytte.

I Sverige er disse måtene å varme opp husene på mye vanligere enn her hjemme. Der har det vært et satsingsområde siden oljekrisa på 1970-tallet.

I 2019 var strømforbruket til norske husholdninger høyere enn i Sverige, selv om det er omtrent dobbelt så mange husholdninger i nabolandet vårt.

VAQnBeV1Vm8

ISLAND: På Island er det kort vei til varme under beina. Kanskje ikke så rart at 85 prosent av alle bygninger på øya, varmes av geotermisk energi.

Foto: JEREMIE RICHARD / AFP

Mer plass på motorveien

Varmen i grunnen kan ikke lade hverken mobilen eller elbilen din. Den kan ikke koke maten og den kan ikke tenne lysene dine. Men – se for deg strømnettet som en motorvei. Der er det trangt for tida, og det skal bli enda trangere når forbruket øker. Derfor er myndighetene opptatt av å fordele trafikken best mulig utover dagen også på denne «veien».

Rushtid

TRANGT PÅ MOTORVEIEN FOR STRØM: NVE har beregnet at strømnettet i Norge må bygges ut for 135 milliarder kroner innen 2027.

Foto: Morten Holm / SCANPIX

– Hvis vi varmer opp husene uten bruk av strøm kan vi bruke strømmen til noe annet. Vi kan lade biler og ferger, eller bruke den på industri. Vi slipper å bygge ut kraft, både vind og vannkraft, sier Randi Kalskin Ramstad.

Spesielt i de største byene begynner det å bli trangt på «strøm-motorvegen». Vi bruker mer og mer strøm blant annet til å lade elbilene våre. Det betyr at det må investeres i større og bedre strømnett. NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) har beregnet at det fram mot 2027 må bygges ut for 135 milliarder kroner.

Vindmøller produserte 9,9 TWh kraft i Norge i 2020, men det er ikke alltid det blåser. Solceller er også ren energi, men om vinteren er de dekket av snø. Å legge flere elver i rør er heller ikke alltid like populært.

Med grunnvarme slipper man slike konflikter. Alt ligger under bakken.

Ingrid Helene Magnussen, senioringeniør i NVE, er positiv til økt bruk av grunnvarme.

– Grunnvarme kan være et godt og viktig alternativ, og det er fint at det er fokus på økt bruk av grunnvarme. NVE har ikke egne tall på det teoretiske potensialet for grunnvarme, men det realistiske potensialet vil nok være en god del lavere, både av tekniske årsaker og fordi det i del tilfeller kan være kostbart.

Haram vindkraftverk

KONFLIKTER: 1164 vindturbiner produserte 9,9 TWh strøm i Norge i 2020, men turbinene er likevel ikke uten konflikter.

Foto: Øyvind Sandnes / NRK Luftfoto

Kan hjelpe oss å nå klimamålene

– What's not to like?

Ruben Mjelde Oddekalv i Norges Miljøvernforbund mener grunnvarmeutbygging er veien å gå.

– Her er det bare å sette to streker under svaret. Vi er veldig for dette, og ser ingen store motargumenter.

Ruben Oddekalv, Norges Miljøvernforbund

BRA FOR MILJØET: Ruben Mjelde Oddekalv i Norges Miljøvernforbund mener myndighetene har verktøyene som kan gjøre utbygging av grunnvarme billigere.

Foto: Adrian Nyhammer Olsen / NRK

Likevel vil grunnvarme bety en investering på drøyt 200.000 kroner. Mye for de fleste, men Oddekalv mener myndighetene allerede har gode verktøy for å hjelpe.

– Det gjelder bare å bruke dem. De kan både subsidiere utbygging og redusere avgifter. Se bare på hvordan vi har gjort det med elbiler. Det er et spørsmål om vilje.

Men – Olje- og energidepartementet sier i en e-post til NRK at det ikke er særskilte planer for utbygging av grunnvarme i Norge. Fra fagavdelingen i departementet heter det:

«Potensialene er store, men realisering av prosjekter er avhengig av individuelle beslutninger på sluttbrukernivå, konkret lønnsomhetsvurdering og vurdering av konkrete grunnforhold.»

Fjell skole, Drammen

VARMER 10.000 m²: Hele Fjell skole i Drammen varmer seg på lagret sommervarme i en geotermos under bakken. Bygget er tegnet av Ola Roald Arkitektur.

Foto: Drammen kommune

Norge slipper ut omtrent 50 millioner tonn CO₂ i året, men har gjennom Parisavtalen forpliktet seg til å halvere utslippene innen 2030. Grunnvarmeutbygging kan hjelpe, mener Randi Kalskin Ramstad.

– Hvis vi unngår å fyre med strøm, så sparer vi tonnevis med CO₂-utslipp. Beregninger viser vi kan kutte opp mot 3,8 millioner tonn. Det er en stor del av de tonnene vi slipper ut i dag.

Siste fra Trøndelag

Nils Åge Nonstad

Mandagens Midtnytt er ved Nils Åge Nonstad

Mandagens Midtnytt er ved Nils Åge Nonstad