Varsler flere permitteringer som følge av grunnrenteskatten

Regjeringen ønsker å innføre en såkalt grunnrenteskatt for å hente inn 33 ekstra milliarder til statskassa. Nyheten om skatten slo ned som en bombe i spesielt havbruksnæringa. Det førte til børsfall og verditap på over 60 milliarder kroner for selskaper i denne bransjen, ifølge ilaks.no og Oslo Børs.

– Vi er fortsatt i sjokk, og jeg kan nesten ikke tro at ei regjering fra Arbeiderpartiet og Senterpartiet kan ramme distriktene på denne måten, sier leder Lars Fredrik Mørck i Namdalskysten næringsforening.

Fryser investeringer

Tirsdag kveld opplyste konsernsjefen i oppdrettsselskapet SinkabergHansen, Svein-Gustav Sinkaberg, at inntil 40 personer kan bli permittert fra årsskiftet. I tillegg fryser selskapet investeringer for mer enn én milliard kroner.

I møtet mellom havbruksnæringa og flere politikere fortalte Sinkaberg at selskapet og næringa står overfor en alvorlig situasjon.

– Det er stor usikkerhet i markedet grunnet skatteforslaget, og fra nyttår vil vi trolig stå uten kontrakter på videreforedling. Dermed kan det bli permitteringer på filetavdelingen, opplyste Sinkaberg.

Fra før er det kjent at Overhalla Betongbygg, som produserer betongelementer til havbruksnæringa, må permittere rundt 30 ansatte i vinter. Det skjer på grunn av avbestillinger etter at forslaget om grunnrenteskatt ble lagt fram.

Meldte seg ut av Ap

Lederen i den lokale næringsforeningen, Lars Fredrik Mørch, sitter selv i Nærøysund kommunestyre for Arbeiderpartiet, men har nå meldt seg ut av partiet i protest mot skatteforslaget. I landets største oppdrettskommune går det mot en vinter med permitteringer i flere bransjer.

– Det er jo ikke de såkalte laksemilliardærene jeg synes synd på om de må betale mer skatt. Det er konsekvensene for vanlige folk når investeringene i havbruksnæringa stopper opp fordi de må betale mer i skatt, sier Mørch.

Han har fått mange alarmerende henvendelser fra medlemsbedrifter i næringsforeningen allerede. Dermed kan det bli permitteringer i flere selskaper enn SinkabergHansen.

Lignende beskjeder får NRK fra andre næringsforeninger langs kysten. Frykten for investeringsstopp og permitteringer går igjen flere steder.

– Rammer underleverandører

– Dette rammer underleverandørene. Snekkere, elektrikere, rørleggere, sjåfører, ja selv frisører og ansatte i butikker vil merke at selve ryggraden i lokalsamfunnet kutter investeringer i nye prosjekter, mener Lars Fredrik Mørch.

– For det er nå kontraktene for neste år skal skrives. Men når vi ikke kjenner rammevilkårene, blir det vanskelig å inngå nye avtaler, sier Mørch.

Ole Laurits Haugen er Ap-ordfører på Hitra. En annen stor oppdrettskommune langs kysten. Haugen har ikke meldt seg ut av Arbeiderpartiet, men er redd for konsekvensene av skatteforslaget.

– Det jeg er mest redd for er at selskaper heller vil investere i andre land enn Norge. Såkalt utflagging. Der de kan produsere fisk nærmere markedene. Enten på land eller i havet, sier Haugen.

Må utrede konsekvensene

Han ser også at selskaper i havbruksnæringa allerede har stoppet planlagte utbygginger, og konsekvensene det vil få etter hvert.

– Ja, det vil jeg nesten ikke tenke på. Men nå skal vi finne ut hvilke konsekvenser grunnrenteskatten vil få for lokalsamfunnene våre langs kysten. En slik analyse må på plass, sier han.

Tilbake på Rørvik ser Lars Fredrik Mørch bekymret ut av kontorvinduet sitt over sundet mot selskapet SinkabergHansens store anlegg på den andre siden.

– Dette skatteforslaget spenner beina under mye av aktiviteten her og i distriktene ellers. Vanlige folk går en tøff vinter i møte, frykter han.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum opplyser at målet med innføring av grunnrenteskatten er å sikre statens inntekter i ei urolig tid med høy prisvekst.

– En fortsatt høy prisvekst vil ikke bare ramme husholdningene, men også mange bedrifter rundt om i hele landet. I denne situasjonen handler trygg økonomisk styring om å bruke mindre oljepenger. Samtidig må velferdstjenestene våre og de økte utgiftene til beredskap, i en urolig tid, finansieres.

– Havbruksnæringen tjener milliarder på våre felles naturressurser og derfor mener vi det er riktig å hente inn noe av dette overskuddet for å dekke fellesskapets utgifter. Dette er selskaper som fortsatt vil tjene gode penger i en svært lønnsom næring, mener Vedum.

Verdier tilbake til lokalsamfunnene

Han forteller til NRK at en større del av overskuddet fra disse selskapene skal tilfalle kommunene, slik at de sitter igjen med mer enn de gjør i dag.

– Hele tanken er at store deler av verdiene skal gå tilbake til lokalsamfunnene. Vi har vært veldig tydelig på at grunnrenteskatten først og fremst skal gjelde de store aktørene, og at de mindre skal unntas gjennom et bunnfradrag, sier Vedum.

Nå skal forslaget om grunnrenteskatt ut på høring, og alle aktørene får si sitt.

– Disse innspillene vil vi naturligvis ta med oss når vi skal utforme det endelige forslaget, som vi skal legge frem for Stortinget. Men vi kommer ikke til å kompromisse på at de store aktørene, som i dag tjener svært gode penger på at de får nytte våre felles naturressurser, i større grad skal bidra til fellesskapet, mener finansministeren.