Her står bilene avskiltet og forlatt – regninga må grunneierne ta

Avskilta biler med mugne seter og ratt. Dette synet er ikke uvanlig i øykommunen Hitra i havgapet utenfor Trøndelag.

– Dette ser dessverre ut til å være et raskt eskalerende fenomen i øyregionen og kanskje bør det vurderes tiltak, skrev kommunestyrerepresentant Dag Willmann (H) til formannskapet i Hitra etter å ha observert flere biler uten skilt.

Det var Hitra-Frøya som omtalte saken først.

Politiet på Hitra opplyser til avisa at det spesielt er østeuropeiske biler som blir satt igjen, men at det også er noen norskregistrerte biler.

Her dyrker Sintef tare for å redde klimaet

Vanskelig å håndtere

Hitra er ei øy med rundt 5000 innbyggere. Mange av dem er arbeidsinnvandrere.

Driftssjef Kolbjørn Ulvan i kommunen sier til NRK at de forlatte bilene er knytta til nettopp dette.

– Det kan være grunner til at de reiser og ikke kommer tilbake, sier han.

Etter de systemene og reglene som gjelder nå, krever det også litt å kvitte seg med en utenlandsk bil.

– Dermed blir de bare hensatt. De fjerner skiltene, også finner de en usjenert plass hvor de setter den fra seg.

Ulvan forteller at bileierne gjerne setter fra seg bilen der det står flere fra før – og gjerne på kommunale parkeringsplasser. Bilverksteder opplever også at folk setter fra seg biler hos dem.

– Det er også nordmenn som av ulike grunner kommer i en situasjon hvor de ikke klarer å ta seg av bilene, men størstedelen er biler som har hatt ikke-norske eiere, sier Ulvan.

– Hvordan håndterer dere det?

– Vi prøver å få kontakt med eierne, og oppfordre dem til å få fjerna bilene. På de stedene som er mest belastet har vi satt opp skilt om at det ikke er tillatt, og at de kan bli fjernet for eiers regning.

Når ingenting hjelper, må kommunen fjerne dem. Og det å finne riktig framgangsmåte, er ikke så lett, ifølge Ulvan.

– Men jeg tror ikke dette er noe spesielt for Hitra. Jeg har snakket med andre kommuner som har stor aktivitet og gjennomtrekk med arbeidsfolk – som opplever det samme.

Ikke rett på vrakpant

Noe av grunnen til at biler blir forlatt kan være at utenlandske kjøretøy ikke har krav på vrakpant.

Hege Rooth Olbergsveen er leder i seksjon for sirkulær økonomi i Miljødirektoratet. Hun forteller til NRK at vrakpanten er en del av engangsavgiften som betales når man godkjenner bilen hos Statens vegvesen.

Siden utenlandske biler ikke har betalt engangsavgift, har de heller ikke rett på vrakpant.

– Verdien av materialene i en bil er imidlertid betydelig, slik at vi legger til grunn at det er svært billig – og i mange tilfeller gratis – å levere kjøretøy til norske biloppsamlere, opplyser hun.

– Biler registrert i andre EØS-land kan få et vrakingsbevis, som gjør at de kan avregistrere bilen i hjemlandet.

Ingen straffesaker

Ifølge Skatteetaten kan utenlandske bileiere forsøke å henvende seg til egen myndighet. De kan ha egne ordninger for vrakpant på kjøretøyene.

Formålet med panten er nettopp «å forebygge og redusere miljøproblemer kjøretøy forårsaker når de ender som avfall».

Veronica Turnage er kommunikasjonsrådgiver i Klima- og miljødepartementet. Hun skriver i en e-post til NRK at det ikke er naturlig å inkludere utenlandske kjøretøy i vrakpantordningen.

– Departementet har ikke nå planer om å utvide gjeldende vrakpantordninger, skriver hun.

Skatteetaten har ikke svart på om det bør vurderes å utvide ordninga til også å gjelde utenlandske biler.

Politiet i Trøndelag finner ingen straffesaker om forlatte biler så langt i 2022.

– Slik hensettelse av kjøretøy faller inn under forsøpling og er en del av kommunenes miljøansvar, opplyser Audun Hagen hos Trøndelag politidistrikt.

Det bekrefter også miljødepartementet.

– Det er ulovlig å forsøple, og man kan melde ifra om forsøpling av hensatte kjøretøy til den aktuelle kommunen. Det er eier av bilen som har ansvaret for at denne ikke medfører forsøpling. I tillegg har produsenter og importører plikt til å sørge for miljømessig forsvarlig innsamling og behandling av kasserte kjøretøy, skriver Turnage.

Flere mil til nærmeste bilopphuggeri

Lokalavisa Hitra-Frøya skriver at også nabokommunen Frøya har hatt problemer med forlatte kjøretøy.

At det er langt til nærmeste bilopphuggeri kan også være en av grunnene til at bilene blir stående i øyregionen. Det nærmeste bilopphuggeriet er nemlig på Orkanger, flere mil unna.

Frode Lillesand, daglig leder i Orkdal Gjenvinning AS, har tatt imot mange utenlandsregistrerte biler – spesielt da Frøya kommune hadde en oppryddingsaksjon i 2019.

– Det er mange som jobber i fiskeindustrien på Hitra og Frøya, og som har tatt med seg utenlandskregistrerte biler. Når bilen går ad undas ut på der, så er det enklere å bare sette den fra seg, enn å ta kostnaden med å frakte den til bilopphuggeri, sier han til Hitra-Frøya.

Pia fikk hat fra hestefolk over hele verden – nå står de i kø for å la henne passe hestene sine