Dårlig vakthold gjør det lett for gravrøvere å ta seg inn til feltet, skriver avisa Opdalingen.
Med moderne søkeutstyr og metalldetektorer er det mulig å finne steder der det kan være interessant å grave, siden mange gjenstander kan ligge like under bakken.
Ikke første gang
Gravplyndring er ikke noe nytt i gravfeltet på Vang i Oppdal. På 1800-tallet var det en populær hobby å grave etter oldsaker i haugene, og opptil 300 av haugene har tydelig merker etter plyndring.
Det antas at tusenvis av oldsaker og mange opplysninger om bygda si eldste tid har gått tapt på denne måten.
Som regel vil det være opptil 20 – 30 graver i et gravfelt. Men i dette feltet som er Norges største, er det hele 758 gravminner, og det representerer et helt særskilt fenomen innenfor norsk arkeologi.
Alvorlig inngrep
Arkeolog Hans Marius Johansen ved Sør-Trøndelag fylkeskommune sier til lokalavisa Opdalingen at hele Vangfeltet er et automatisk fredet kulturminne, og at slike inngrep er strengt forbudt etter kulturminnelovens § 4.
– Det er nok en grav som er gravd opp, uten at vi kan bekrefte det før vi har vært der.
Slike kulturminner er felleseie, og det er uholdbart at privatpersoner tar seg til rette på denne måten.
– Uansett vil de som finner metallgjenstander ha liten glede av dem. Uten fagmessig konservering går de raskt i oppløsning når de kommer i berøring med luft. sier Johansen.
LES OGSÅ: Fant jernaldergrav i Nes.
LES OGSÅ: Oppdaget 20 jernaldergraver ved en tilfeldighet
Branngraver
På Vang er alle jernaldergravene som hittil er blitt undersøkt branngraver, og utgravingene ga klare opplysninger om hvordan gravene var laget.
De døde ble brent sammen med gravgodset de fikk med seg. Restene av likbålet, med beinrester, trekull, gjenstander av metall, glass og bein ble spredt på bakken.
Deretter ble det bygd en haug av jord og stein over. Disse er som regel bare en halv meter høye, ofte mindre. Variasjonen på Vangsfeltet er veldig liten, og gravskikken i Oppdal i yngre jernalder virker å være uvanlig tradisjonsbundet.
Funn som er gjort gir et inntrykk av hvor mye jordisk gods som var lagt i gravene. Det er bevart sverd, spyd og økser, mange kniver, pilspisser, jordbruksgjenstander og andre bruksgjenstander, samt en serie bronsesmykker og redskaper til kvinnearbeid.
Til uka vil Oppdal kommune og fylkeskommunen vurdere om saken blir anmeldt.
