Hopp til innhold

Glimrende teater

Premiereforestillinga på Equus på Trøndelag Teater står til gull.

Equus, av Peter Shaffer. Trøndelag Teater
Foto: GT Nergård

En intens og sterk forestilling med en utrolig talentfull debutant og en erfaren ringrev i hovedrollene. Equus hadde premiere på Trøndelag Teater onsdag.

Nakent og rått

Skal være kommersiell nå. og si naken talent viser alt i Equus, en historie om ondskap, lidenskap, hemmelig begjær i natten, hestesex, en overbeskyttende far, ei tvangkristen mor, eller psykiatri med syttitallets noe overtydelig årsak – virknings stableri.

Nei ikke det. Ikke i det hele tatt. Peter Shaffers manus er effektivt med rivende framdrift og handler om livet sjøl. Det skildrer sin tid med sjølrefleksjon og innsikt såpass framsynt at det holder også i dag mer enn tretti år etter det ble skrevet, og trolig langt, langt framover. Kanskje til og med inn i psykiatrien.

Viktige spørsmål

Tar du lidenskapen, lidelsen, risikoen og angsten fra et menneske, så er det kanskje lite igjen. Hva er egentlig det normale? Både godt og vondt? Og hva skjer når en lege gir pasienten biter av sitt eget liv?

Ja, det der kan vi snakke mye om siden.

Prima versjon

La meg i stedet si det enkelt: Equus er oppført mange ganger, og denne gangen er det bare nydelig. Hermann Sabado, den unge mannen med et religiøst og seksuelt forhold til hester, debuterer med enorm intensitet og tyngde, mye imponerende mye tyngde.

Hans motspiller Terje Strømdahl, som den sjølkritiske psykiateren, har klart det igjen. Sist jeg så ham på Trøndelag Teater var det i nært og krevende samspill i med Janne Kokkin i Geita. En ytre sett meget pervers sak. Glimrende da, glimrende nå. Flott levert fra de andre medvirkende også, for all del, men de to nevnte tok skikkelig grep.

Solid helhet

Tid ble uten tyngde denne kvelden. Rått, medrivende. brutalt og morsomt. Miksen ble perfekt levert. Scenen er enkelt og meget effektiv, utfordringa med raske skifter fra fortellerteater til rått spill, fra nåtid til fortid er løst på fortreffelig vis. Det er også skiftene fra stall til institusjonskontor og andre steder der handlinga utspiller seg. Og ikke minst, hestene og lydene er som skapt for dramaets ulike nivå, eller undertekst om du vil.

Jo, jeg er sikker på at Peter ville likt denne.

Equus
Foto: GT Nergård