NRK Meny
Normal

Her ligger middelalderens store industrieventyr

For første gang har arkeologer funnet spor etter produksjon av trekull og jern i utmarksområdene til en middelalderby i Norge.

Trekullgrop ved Kopperdammen

Jernvinneanlegget ved Skistua i Trondheim viser at industri var viktigere enn jordbruk.

Foto: Ivar Jensås

Arkeologene fra Vitenskapsmuseet i Trondheim lette egentlig etter spor av jordbruk fra middelalderen. I stedet fant de unike rester etter trekullproduksjon i Bymarka utenfor Trondheim.

Jernslagg

Slik ser jernslagget ut.

Foto: Ragnhild Bjerke
Ragnhild Berge

Arkeolog Ragnhild Berge sier det er en ny oppdagelse at kullproduksjon var viktigere enn jordbruk

Foto: Ivar Jensås

– Hvem det var som drev det er vanskelig å si. Bymyndigheter, kongemakt og kirkemakt kan være potensielle aktører, sier Ragnhild Berge.

Det var en tilfeldig turgåer som fant en bit jernslagg i marka.

– Det ligner litt på stein og litt på sauebæsj, sier Berge om funnet.

Arkeologene rykket ut, og overraskelsen var stor da de fant ut av mesteparten kulturminnene fra middelaldren ikke var knytta til jordbruk men produksjon av trekull.

– Det er blant annet en ovn som er brukt til produksjon av jern, sier Berge.

Akkurat nå er ovnen dekket av snø, men Berge og hennes kollegaer har gravd den frem og satt opp et skilt, slik at den kan beskues av alle når snøen forsvinner.

– Den ser ut som en halvsirkel av stein. Den er ikke veldig høy, omtrent 40 centimeter. På innsida har den en slags leireforing av brent leire, og en del biter av jernslagg ligger igjen inni ovnen, sier hun.

Kull viktigere enn jordbruk

Det største funnet er imidlertid ikke ovnen. Det er det store antallet kullgroper Berge er mest overrasket over.

– Det er funnet over 500 kullgroper i Estenstadmarka og Bymarka, sier hun.

Dette tyder på at kullproduksjon var viktigere enn jordbruk i perioder av middelalderen.

– Det de gjorde, var at de først gravde seg ei grop, og så ble den fylt opp av ved som man stablet lagvis oppi gropa så man fikk like høy stabel som gropa var dyp.

– Så dekket man gropa med torv og jord slik at den ble lufttett. Deretter tente man på veden via en liten luke i torvdekket, sier Berge.

Det er det store antallet groper som gjør at Berge tror produksjonen var organisert av kongemakt eller kirka.

2000 år gammel åker

Forskerne fant også det de egenlig lette etter.

– Vi har funnet noen riktig gamle åkerspor i et område litt lenger opp. De er datert ved hjelp av C14-datering er omtrent 2000 år gamle, sier Berge.

– Så gammelt hadde vi ikke forventa å finne.

Typisk funnmateriale

Typisk funnmateriale fra tunet på Lavollen i Bymarka. Husholdningsavfall og bygningsrester av teglstein og jernspiker/nagler. Merk den lille biten med kinesisk porselen.

Foto: NTNU Vitenskapsmuseet

Video fra Trøndelag

Lørdagens forestilling ved Kystens arv regnet nesten bort
Foto: Tom Modell Alte
Se vår "timelapse" av juliværet i Trøndelag
Promo folkemøte fra Kimen på Stjørdal