NRK Meny
Normal

Her går det mot rekordfelling av elg

Elgjegerne har blitt flinkere til å tenke bestand og forvaltning fremfor å oppfylle drømmen om å skyte den største elgoksen. Det mener viltforvalterne i flere av de store elgkommunene her i landet.

Elgjakt. Skogens konge passerer elgposten i trygg forvisning om at det er kalv vi skal ha…..

Gjennom å ta ut nok og riktige dyr, holder elgbestanden seg frisk. Viltforvalteren i Norges største elgkommune mener strategien har lykkes og nå ventes fellingsrekord.

Foto: Knut Rønning

Linn Aasnes, viltforvalter i Steinkjer kommune

Viltforvalter i Steinkjer, Linn Aasnes sier jegerne tenker langsiktig når de er ute for å skyte elg.

Foto: privat

Kunnskap og god planlegging er nøkkelen for å få til en god elgbestand. Vi må ha en avskytningsmodell som fungerer i praksis, sier viltforvalteren i landets største elgkommune, Steinkjer, Linn Aasnes.

Viltforvalteren har ansvaret for å passe på at elgen har det bra, og at riktig elg blir tatt ut den kommunen som har mest elg her i landet. I fjor deltok Steinkjer for første gang i den store helseovervåkningen av hjortedyr (HOP-undersøkelsen) i regi av Veterinærinstituttet. Kunnskap om skogens konge er vesentlig for at bestanden blir forvaltet riktig.

Nå går det mot rekordfelling av elg i flere av de store elgkommunene.

– Sunn forvaltning går ut på å ta ut nok og riktig dyr. Da får du en god kjøttvekt på dyret. Det er klart at det er fristende å skyte den fineste og største oksen, men det kan hende at det er akkurat han som skal få gå videre, sier Linn Aasnes til NRK.

– Som å ha dyr i fjøset

Svein Erik Morseth

Svein Erik Morseth mener å ha elg i skogen er som å ha dyr i fjøset.

Foto: privat

I Melhus i Sør-Trøndelag ser elgjegerne nå resultatet av nytenkning og en kraftig omlegging av forvaltningen for sju år siden. Sekretæren i Melhus storviltforvaltning, Svein Erik Morseth sier langsiktige bestandsplaner har båret frukter.

– Vi gjorde om 29 vald til ett stor vald på over 527.000 mål. Vi klarte å lage planer som går over flere år og samarbeide på tvers av eiendomsgrensene. Dette har gjort til at fellingene bare øker og øker, sier Morseth til NRK.

Går det an å sammenligne viltforvaltning med å ha dyr i fjøset?

Absolutt. Det er de samme grunnprinsippene, men det tar lengre tid i marka, sier Morseth.

– Har du tvillingkalver i kikkerten og har mulighet til å velge mellom en fin, frisk kalv og en tynn, skranten en, da er det selvsagt at du tar den minste. Dette er de fleste elgjegerne klar over, sier Linn Aasnes.

Premie for å ta ut de dårlige

I Melhus har de en forvaltning der det skal lønne seg å ta ut dårlige dyr. Strategien ser ut til å lykkes.

– Vi premierer at de skal skyte en liten kalv. Er den veldig liten, går den ikke engang på kvoten. Alt tilsier at kalvvekten skulle gått ned. Elgstammen er tettere enn noen gang, men vekten har ikke gått ned. Vi har klart å stabilisere den. Enkelte år har til og med vekten på kalvene gått opp, sier Morseth.

Han understreker viktigheten av at fakta- og ikke følelser får styre forvaltningen.

– Det er lett at en elgjeger tenker ut fra den stubben han sitter på, og ikke klarer å se sammenhenger over store områder. Nettopp samarbeid over store områder er det som må til for å få til en god elgbestand, sier Svein Erik Morseth.

Video fra Trøndelag

Håper å få åpnet elva i løpet av kvelden.
Slik gikk det med Mette Vollan i uværet.
Skiheisen i Vintervannskleiva åpen igjen.