Ragde utviklet en effektiv, stemningsmettet og medrivende stil med disse novellene, en stil som har fulgt henne gjennom skiftende sjangre og tider. Men novellen trodde hun var gått tapt etter mange runder med datakrasj og forsvunnede minnebrikker.
– Jeg tenkte jo ikke på arkiver, at det meste som står på trykk blir lagret et sted. Slikt noe har jeg ikke det minste peiling på, sier Ragde der hun sitter i en mørk krok i Bibliotekbaren på Bristol.
– Men det har hendt jeg har tenkt: Faen, det var mye bra som gikk tapt i det datakrasjet på 90-tallet.
Men så dukket det opp en avisannonse der en dame ville selge sin samling av A-magasiner.
– Gjennom henne fikk jeg sikret meg 29 av mine gamle noveller. Forlaget mitt hjalp meg med å grave fram et ytterligere knippe, og vips: vi hadde en krimsamling! Det er så jeg får lyst til å hyle av fryd, sier Ragde til NTB om samlingen «Aften rød, morgen død».
Evigaktuelle temaer
Forfatteren sier selv at hun er overrasket over hvor godt novellene har tålt tidens ofte nådeløse hoggtann.
– Det er ikke så mye internett og mobil i disse novellene, men hevn, utroskap, sjalusi, grådighet og svik er evigaktuelle temaer.
Ragde hadde mange trofaste lesere da novellene gjorde seg gjeldende i A-magasinet i perioden 1989-1993.
– Jeg skrev jo for Vi Menn og diverse dameblader, men jeg tør påstå at novellene jeg leverte til A-magasinet var i en egen klasse. Det måtte de være for å komme gjennom nåløyet. Det var utrolig viktig for meg å skape nye universer med hver noveller, og avslutte med en overraskende tvist. Jeg var inspirert av Roald Dahl og tok sjangeren på det blodigste alvor.
Ragde roser Terje Stemland, Nils Nordberg og Per-Egil Hegge som styrte skuta, og sier de var med på å legge grunnlaget for en gullalder innenfor norsk krimlitteratur.
– Og Kerstin Ekman fikk Nordisk råds litteraturpris med krimromanen «Händelser vid vatten». Og alle de skumle hørespillene. Jo, det var gode tider for krimmen, slår Ragde fast.
Evig nysgjerrig
Ragde selv ble ikke ved sin krimlest, men har fortsatt å overraske leserne med stadig å flørte med nye sjangre og skrive roman-romaner med mange lag, historier, familielinjer og rike persongallerier.
– Men du verden så mye man lærer ved å skrive krim om oppbygging og det å holde på spenningen. Jeg vil påstå at å skrive korte krimnoveller er noe av det vanskeligste en forfatter kan begi seg ut på. Jeg syntes det var en ufattelig kul utfordring. Jeg husker at jeg skrev seint om kveldene med stearinlysene tent i vinduskarmen, og med Wagners skjebnesymfoni gående i bakgrunnen.
– Hvorfor har du ikke skrevet krim på så lenge, Ragde?
– Mitt hjerte slår fortsatt hardt og varmt for god krim, men det er så mange på markedet nå. Jeg har gjort stor lykke med andre sjangre, og koser meg med det.
Ragde forteller at hun opplever stor suksess i Frankrike for tiden, der et lite forlag har gitt ut et lite skrev av Ragde-titler de siste trå årene. Og sin mangfoldige forfatterkarriere takker hun sporhunden i seg for.
– Man må være en liten snushane for å lykkes i dette yrket; Evig nysgjerrig, like å gjøre research og snuse på stadig nye historier.
– Slipper du ikke opp for karakterer og fortellinger?
– Tvert imot! Det er så mye å fortelle, og så liten tid, smiler hun. Og legger til og at hun foretrekker å skrive historier med mørke undertoner.
– Romaner med markblomster og blå himmel er da gørrkjedelige! Det må være litt motstand, noe som ligger der og lurer.
Men forfatteren bedyrer at hun aldri helt klarer å temme sin humoristiske side.
– Også i disse gamle krimnovellene er det mengder av fandenivoldskhet. Det var det morsomste ved å lese dem igjen, at jeg tillot meg å ha det glimtet, oppi alt det mørke.