Fyller en hel båt med søppel på et par timer

Mengden søppel langs ytre deler av norskekysten er så stor at kystrenovatører ikke rekker over en brøkdel. Lagene med gammel plast er dype.

Kystrenovatører i Åfjord

INN FOR Å TØMME: Etter knappe tre timer på sjøen er det bare å kjøre inn til land i Roan for å tømme lasten. Renovatørene fra Mausund kyststasjon finner enorme mengder gammel plast langs kysten av Åfjord kommune.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Vi kjenner det knaser i plastflasker langt nedi bakken når vi går. Når vi plukker dem opp, er det bare lag på lag med nye videre nedover, sier kystrenovatør ved Mausund feltstasjon, Einar Eian.

Han er ansatt som profesjonell kystrenovatør, og har som oppdrag å plukke søppel i den ytre delen av kysten i Trøndelag. Det vil si områder som ikke er en del av vanlige strandryddeaksjoner.

Det er snakk om øyer og holmer, steder med tøft vær og kronglete tilgjengelighet.

Behovet for opprydning er stort.

Kystrenovatør, Einar Eian, Åfjord

TUSENVIS AV KANNER: Kystrenovatør Einar Eian med en klassisk plastkanne de finner store mengder av. – Det er tusenvis, og flere av dem har ligget så lenge at de smuldrer opp som sukker, når vi prøver å løfte dem, sier Eian.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

Dype lag med «historisk søppel»

Trøndelag er pilotområde når det gjelder å bruke dedikerte kystrenovatører til å rydde ytre kyst.

Prosjektet heter Rydd Norge Trøndelag og er et samarbeid mellom kystkommuner, Fylkesmannen, Handelens miljøfond og private ryddeaktører.

– Vi var helt nødt til å få inn sponsing, skulle vi få gjort noe med søppelproblematikken, sier leder i styringsgruppa for Rydd Norge Trøndelag og fagdirektør for klima og klimatilpasning hos Fylkesmannen, Stein-Arne Andreassen.

Han har lenge visst at søppel ligger i dype lag i svært sårbare naturområder i de aller ytterste delene av kysten.

– Særlig med tanke på fuglelivet er en opprydning viktig. Enkelte av områdene hvor søpla flyter inn er reservater, andre ikke, men med samme naturverdier, sier Andreassen.

Med seg på laget har de Mausund Feltstasjon og Oppdretternes miljøservice AS.

Prosjektet kom i gang ved nyttår. Etter noen måneder med profesjonell plukking av søppel, er det ingen tvil om at de har en stor jobb foran seg.

Dype lag med søppel i ytre kyst av Trøndelag

«HISTORISK SØPPEL»: Slik ser det ut når plast bare blir liggende. Tar en bort gresset og det tynne jordlaget øverst, er det bare lag på lag med søppel videre ned gjennom bakken. Fylkesmannen i Trøndelag kaller dette for «historisk søppel».

Foto: Einar Eian

– Det er lag på lag med det vi kaller «historisk søppel», sier Andreassen.

Førti prosent innen tre år

Målet er at førti prosent av alle de prioriterte områdene på ytre kyst av Trøndelag skal være ryddet innen tre år. Det er beregnet at dette vil kreve mellom hundre og hundre og femti tusen ryddetimer.

Handelens miljøfond står for grunnfinansieringen, blant annet ved at en avgift for hver plastpose som selges i butikk, går til miljøtiltak. Men det trengs mer penger. Det er søkt kommuner som mottar havbruksfondsmidler om tilskudd, i tillegg til at man ønsker å få med flere private aktører slik som Sjømat Norge.

– Beregninger vi har fått gjort viser at det vil koste mellom 75 og 145 millioner kroner, bare å få ryddet de utvalgte områdene av ytre kyst her hos oss, sier Andreassen.

Lignende framgangsmåter som i Trøndelag, kan nå bli en mal for andre deler av Kyst-Norge.

– Vi har gjennomført kartlegging i Nordland og Vestland, og har startet opp med et forprosjekt på Svalbard og i Troms og Finnmark. Så det er de neste områdene som står for tur, sier Eirik Oland i Handelens miljøfond.

Stein Arne Andreassen

MANGE PÅ LAGET: Leder i styringsgruppa for Rydd Norge Trøndelag og fagdirektør klima og klimatilpasning hos fylkesmannen i Trøndelag, Stein-Arne Andreassen, sier det var viktig å få inn økonomiske midler i prosjektet for å få ryddet nok søppel.

Foto: Hilde Grande / NRK

– Vi finner plastikk ifra plastikkens opprinnelse tror jeg, det har ligget lenge, nedgrodd. Noe av det er så gammelt og så sprøtt at når vi tar i det, knuses det nesten som sukker, det går i småbiter, sier Eian.

Stor dugnad i Åfjord

I Åfjord har innbyggerne i mange år vært vant til å ta i et tak, for å holde forsøplinga i sjakk.

– Vi ryddet her for ikke så lenge siden. Da var det helt forferdelig. Mange glassflasker, og knuste bøtter, og en stol, sier skoleelev i sjuende klasse ved Sør-Roan skole, Preben Hustad Ressen.

Sammen med medelever har han vært med på å rydde ni kilometer med strender allerede etter at koronarestriksjonene ble mildere og skolene startet opp igjen.

Elever ved Sør-Roan skole rydder søppel

ANDRE RUNDE: Elever ved Sør-Roan skole har så langt ryddet ni kilometer med strender i Åfjord, bare etter at skolene startet opp i kjølvannet av korona. Dette er andre runde på stranda i Hongsand på kort tid.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk

– Det er ikke tvil om at det kommer mye tilsig. Strømmene møtes utenfor her og fører søppel inn mot kysten. Det samles på øyene og strendene utenfor. Så det er mye, og det er veldig bra at kommunen og fylket og andre er aktive i rydding, sier miljøkoordinator i Åfjord kommune, Arild Busch.

Åfjord kommune har bevilget 200 000 kroner til søppelinnsamling, de har aktive innbyggere som rydder strender hvert år, og Frivilligsentralen er sterkt engasjert.

Men allikevel greier de bare å ta unna søpla i de mest bebodde områdene.

– Det er mange områder som ikke nås, derfor er egen satsing på dette så viktig, sier Andreassen.

På landsbasis ble det gjennomført over 5500 ulike ryddeaksjoner i fjor, og over 105 000 frivillige deltok i ryddinga, ifølge den årlige strandrydderapporten til Hold Norge Rent.

Over 80 prosent av avfallet som blir ryddet opp er plast. Sammen med isopor, metall og glass utgjør dette over 96 % av avfallet som ble ryddet i 2019.

Statistikken viser også at personlig forbruk utgjør den største kilden til avfallet. Maritim virksomhet, inkludert fiskeri, og avfall fra bygg, næring og industri følger tett bak.

Søppel i Roan, Åfjord

SMÅ OG STORE HENDER: «Små og store hender, rydder våre strender», står det på disse plastsekkene. Her har elever ved Sør-Roan skole fylt atter en sekk på Hongsand i Roan.

Foto: Ingrid Lindgaard Stranden / nrk