Fortsatt full krangel om gjerdet i «Trondheims Dubai»

I ett år har gjerdet vært gjenstand for splid.

Nærmest over natta dukket det opp en maidag i fjor, på bryggekanten på Grilstad Marina – omtalt som «Trondheims Dubai».

Håpet var at gjerdet skulle få bukt med det beboere opplevde som plagsom støy fra bade- og festglade mennesker. For ikke å snakke om det som ble omtalt som uvettig bading i kanalen, hvor det også kjørte småbåter.

Men gjerdet ble heller altså et problem i seg selv.

Badeglade ungdommer følte seg bortvist fra plassen. Andre påpekte at et slikt gjerde var i strid med friluftsloven, som sier at alle har rett til å både ferdes og bade fritt i friområder.

Klagesangen fra dem som ville ha gjerdet bort var høylytt, men likevel står det der fortsatt. I alle fall enn så lenge.

Tirsdag skal nemlig kommunens politikere bestemme gjerdets skjebne i et formannskapsmøte.

Skal det stå, eller skal det fjernes?

Uansett utfall, kan de vente reaksjoner fra partene i konflikten.

På den ene siden er de klare til å klage opp til statlig nivå om gjerdet ikke fjernes. På den andre siden truer de med søksmål om det ikke innføres badeforbud i kanalen.

Anbefaler at det står

I forbindelse med at saken skal opp i formannskapet, har kommunedirektøren forberedt en anbefaling, hvor det fremmes tre forslag:

Det første innebærer at gjerdet blir stående sånn som det er – med åpninger til stiger hvor man kan komme seg opp og ned i vannet.

Det andre innebærer at gjerdet fjernes fullstendig.

Det tredje innebærer at gjerdet blir stående, og at åpningene lukkes.

I alle de tre alternativene anbefales det også at det skal settes opp skilt med atferdsregler, samt skilt som oppfordrer til sakte kjøring i kanalen.

– Her kan politikerne velge ut fra hva de ønsker å legge mest vekt på; interessen til de badende eller til beboerne, sier Einar Aassved Hansen.

Han er byutviklingsdirektør i Trondheim kommune, og en av dem som har utformet anbefalingen fra kommunedirektøren.

– Vi har imidlertid innstilt på det første forslaget – at gjerdet blir stående som det er nå.

Årsaken til det, er at den første løsningen er den som tar mest hensyn til begge parter.

I tillegg tror Aassved Hansen at aktiviteten og trykket på Grilstad Marina kan bli annerledes de kommende sesongene.

Kommunen vil nemlig legge bedre til rette for bading i andre nærliggende områder, og i tillegg vil det høsten 2023 vil stå ferdig et eget badeanlegg på Grilstad Marina.

Opp til departementet

Advokat Elling André Lillefuhr er uenig i at det første alternativet er det beste.

– Med de to alternativene hvor gjerdet blir stående, vil kommunen fortsette å bryte loven, sier han.

Lillefuhr er en av dem som har engasjert seg mye i saken, som privatperson. Han mener gjerdet er et klart brudd på friluftsloven.

Derfor ba han i fjor sommer Klima- og miljødepartementet om å beordre fjerning av gjerdet, i og med at de er øverste myndighet når det gjelder friluftsloven.

Henvendelsen sendte han i samarbeid med Kristian Karila, som var den første som stilte spørsmål ved lovligheten av gjerdet, og Grilstad Marina-beboer Bernt M. Johnsen.

Departementet sendte saken videre til Miljødirektoratet, som i mars i år sendte saken tilbake til Trondheim kommune, med anmodning om selv å vurdere saken etter friluftsloven.

– Om ikke kommunen tar sitt ansvar, er det statlig overprøving som er aktuelt, sier Lillefuhr.

Lillefuhr, Karila og Johnsen har nylig også bedt kommunens friluftsorgan, Enhet for idrett og friluftsliv (IF), om å vedta fjerning av gjerdet. Advokaten mener at det egentlig bare er IF som har fått myndighet av bystyret til å fatte beslutning i saker som angår friluftsloven.

Om de vedtar at gjerdet skal stå, vil saken klages videre til Statsforvalteren.

– Gjerdet er et stengsel som hindrer allmennhetens ferdsel, også helt uavhengig av bading, sier han.

– Det er vanskeligere å komme til med båt, man kan ikke sitte og dingle med beina på kaia, og andunger kan ikke hoppe i havet. Gjerdet har mye større konsekvenser, og det er derfor vi mener at friluftsloven og allemannsretten er brutt.

Truer med søksmål

På den andre siden av saken finner man Velforeningen Grilstad Marina – altså mange av dem som bor i bydelen, og som ønsket at gjerdet skulle bli satt opp i første omgang.

Gjennom advokat Ingrid Therese Hopsø argumenterer de med at siden det er tilrettelagt for småbåttrafikk i kanalen, så har det egentlig aldri vært tillatt å bade der.

Dette kommer ikke eksplisitt fram i plandokumentene for området, men beboerne mener altså at badeforbud er en indirekte konsekvens.

Derfor har de i et notat datert 9. mars i år, stilt krav til kommunen om at reguleringsplanen skal endres, slik at dette badeforbudet kommer fram.

Om de ikke får gjennomslag for det, truer de med å gå til søksmål.

Byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen mener at et badeforbud ikke er veien å gå – noe som også kommer fram i kommunedirektørens anbefaling.

– Vi mener det er uheldig med badeforbud når det tilsynelatende er fristende å bade der. Det vil bli krevende å håndheve, sier Aassved Hansen.

– Dessuten kan konfliktnivået bli enda større.

Han er dermed forberedt på at det kan komme et søksmål, og medgir at dette er en vanskelig sak for kommunen.

– Det er vanskelig å finne en løsning hvor alle blir fornøyde. Det er også krevende å finne ut hva som er den juridisk riktige løsningen.

NRK har vært i kontakt med advokat Ingrid Therese Hopsø, men hun har ikke vært tilgjengelig for kommentar. Velforeningen Grilstad Marina henviser til henne som talsperson, og har ikke ønsket å kommentere selv.