NRK Meny
Normal

Fuglene vant på godt samarbeid

Godt samarbeid mellom fugleeksperter og Vegvesenet, har gitt hjemmeseier til fugleliv i Stjørdal. Reguleringa langs E6 ved Halsøkrysset er blitt et godt eksempel på hvordan veibygging og miljø kan forenes.

Halsø fugleområde

Fuglelivet overlever trolig på Halsø i Stjørdal. Tung biltrafikk og flyplass til tross - vegvesenet og ornitologene fant gode løsninger som gir både rødlistede arter og andre fugler mulighet til liv.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Mange var i tvil om moderne veiutbygging kunne forenes med å opprettholde et rikt fugleliv. Omfattende forandringer langs E6 begynte i 2009, og truet hele grunnlaget for fugleliv i området. Ei hel strandsone skulle vike plass for støyskjerming og lokal tilknytningsvei.

I sluttrapporten fra vegvesenet blir det konkludert med et vellykket samarbeid med NTNU Vitenskapsmuseet og involverte ornitologer.

Demonterte stranda

– For å opprettholde matfatet til fuglene, flyttet vi strandsonen nærmere tretti meter utover mot sjøen. Noe som inkluderer det å ta vare på leira som fjæremarken lever i, og strandenga. Alt måtte separeres, før det senere ble lagt sammen igjen 30 meter lenger ute, forteller byggeleder i Statens vegvesen, Anders Aalberg.

Anders Aalberg

- Strandsonen måtte separeres, før den senere ble lagt sammen igjen 30 meter lenger ute, forteller byggeleder i Statens vegvesen, Anders Aalberg.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– Kurant og interessant oppgave

Åtti prosent av veibygginga finansieres gjennom bompenger. Kostnadene med å flytte strandsonen, ga en merkostnad på mellom 3,5 og 4 millioner kroner. Flyttinga i seg selv var teknisk sett uproblematisk, sier Aalberg.

– Utfordringen var å få puslespillet til å stemme når alt skulle på plass igjen etter demonteringa. Mengden av de ulike komponentene i sonen måtte være identisk med "originalen". En kurant, men også interessant jobb, sier Aalberg.

Det var en viss spenning knyttet til om sjøen kom til å vaske vekk den nye strandsonen, men Langøra utenfor skjermer fremdeles for bølger og sjø.

Tjeld

Denne tjelden er blant mange arter som fremdeles kan finne mat etter veiutbygginga.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Les også: Gigantisk rundkjøring åpnet

Stor ornitologisk skepsis

Flere fugleområdet ved Trondheimsfjorden har i årenes løp blitt utradert og bygd ut til andre formål. Og slike områder er fremdeles under press flere steder. Ved NTNU Vitenskapsmuseet var det stor skepsis til veiprosjektet ved Halsø. Førsteamanuensis Per Gustav Thingstad sier at da Statens vegvesen inviterte til samarbeid i 2007, var det lett å si ja.

– Slik det ser ut nå, er prosjektet vellykket og et samarbeid vi fikk innledet for nesten ti år siden. Mange lignende strandsoner i regionen har blitt utbygd. Den nye strandsonen på Halsø er nokså lik den gamle, og det ser ut til at alt liv av stort og smått i massene har tålt prosessen, sier Thingstad.

Per Gustav Thingstad

Førsteamanuensis ved NTNU, Per Gustav Thingstad, sier det var lett å si ja når Statens vegvesen inviterte til samarbeid i 2007.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

Brushanen tilbake

Hele 19 rødlistearter er registrert i Halsø-området. Førsteamanuensis ved Nord universitet, Magne Husby, sier at området har stor betydning for fuglenes tilfang av føde.

– Dersom Halsø som habitat ble borte, tror jeg bestanden av alle arter vill gått ned. Her finner både sjeldne og mindre sjeldne arter mat før de drar videre til hekkeplassene.

I teleskopet sitt ser Husby femten brushaner.

Magne Husby

- Brushanen var borte ei stund underveis i veibygginga. Nå er den tilbake, sier ornitolog og førsteamanuensis ved Nord universitet, Magne Husby.

Foto: Eivind Aabakken / NRK

– De var i en periode fraværende mens veiarbeidet foregikk, men nå er de åpenbart tilbake, sier Magne Husby. Han nevner rødstilk, sandlo, tjeld og flere andearter blant fuglene som hører hjemme på Halsø.