Kongens vinduer funnet på loftet: – Nesten som en nasjonalskatt å regne

Tjue originale vinduer fra 1770-årene er funnet på et gårdsloft i Trondheim. Vinduene har ekstremt god kvalitet og er det ypperste innen håndverkskunst, sier forsker.

Lars Kvenild sittende på loftet. Til høyre for ham kan vi se mange vinduer stablet inntil en vegg. I bakgrunnen sees også et vindu delvis oppreist.

KONGENS VINDUER: Godt og trygt lagret på loftet til gårdeier Lars Kvenild. Her har vinduene ligget og samlet støv i 100 år.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

Utenfor gårdsbygningene holder arkeologene på med utgravinger. Dette er deres siste dag med skjeen i jorda. De har funnet rester av perler fra 900-tallet på gårdstunet. Også det de tror er spillbrikker fra vikingtida.

Vi er på historisk grunn, cirka en mil sør for Trondheim.

Lars Kvenild eier den gule trønderlåna og bygningene som står her i dag. Han er glad, smiler og har en fantastisk historie å fortelle. En historie som kan konkurrere med perle- og spillbrikkefunnet til arkeologene.

Normalt finner man ikke vinduer av en slik kvalitet og størrelse i Norge lenger, sier antikvaren.

Det er mye støv, spindelvev og skrot på loftet hans. Men også det ekspertene omtaler som en nasjonalskatt.

En midlertidig stige er satt opp for anledningen. Vi blir bedt om å trå forsiktig og sikte på bjelkene. Ellers kan vi ramle igjennom.

Rett foran oss ligger et større veggur på gulvet. Her er også en gammel koffert full av papir. Og litt lenger inn, det vi er kommet for å se:

250 år gamle vinduer, godt bevart og med en viss kopling til vår egen konge.

Trond Eide fra NTNU sittende foran et gammelt vindu. Til venstre sees delvis Roy Åge Håpnes fra Byantikvaren i Trondheim.

TILBAKE HOS FRU SCHØLLER: Trond Eide fra NTNU og Roy Åge Håpnes fra Byantikvaren i Trondheim tar en titt på vinduene etter ankomst Stiftsgården.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

Gedigne i størrelse

Vinduene har ligget og samlet støv på loftet til Kvenild i veldig lang tid.

– Det er et sånt fint beslag på dem, og du ser det er forseggjorte vindu. Glasset er tykt og med forskjellige farger. De er litt sånn individuell, forteller Kvenild.

Vinduene omtales av ekspertene som gedigne. De er en og en halv gang større enn det som var normalen på 1770-tallet. De måler litt over en halv meter i bredde, og godt over meteren i høyden.

Nå skal de fraktes tilbake til bygningen som de opprinnelig var en del av.

Lars Kvenild kikker gjennom en 250 år gammel vindusrute

HEFTIG VINDUSPUSS: Gammelt glass fungerer fortsatt, men støvet må bort.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

Transportørene er ytterst forsiktig når vinduene løftes ned og ut i varebilen. Ingen ønsker å knuse ei rute som er 250 år gammel.

Men – hvordan havnet vinduene på gården til Kvenild?

Han har fått historien fortalt av sin far. Alt er ikke kjent, men det var hans bestemor som fikk fatt i vinduene på 1920-tallet.

– Hun skulle sette opp en ny våningsbygning på 1920-tallet, og var da på jakt etter billige ting rundt omkring. Jeg vet ikke helt hvordan hun kom over akkurat disse vinduene, men at det er vinduer fra Stiftsgården har alltid ligget i historien.

Det ble bare til at den ene vinduet ble brukt. Resten havnet på loftet. Og der har de ligget i 100 år.

Vinduer fra Nordens største trebygning

Trondheim er nesten synonymt med Nidarosdomen, men også bygget Kvenild snakker om finnes i turistbrosjyren.

Stiftsgården er en svær trebygning midt i sentrum av byen. Den regnes som Nordens største bygning i tre, og kan fint kalles for et palass – også i dag.

I byens gullalder konkurrerte de velstående kvinnene om det meste i byen. Alt handlet om å vinne og vise seg fram. Enten det var snakk om tittel, parykken, kjolen – eller det største og peneste huset.

Og det var ei søkkrik dame med en formue på 15 tønner gull som stakk av med prisen for det flotteste huset. Stiftsgården er Cecilie Christine von Schøller, bedre kjent som Fru Schøller, sin praktbolig.

Det ikke bare et historisk sus over bygningen. Også den rojale vinden kjennes godt.

Når kongefamilien besøker Trondheim, er det nemlig Stiftsgården som er deres faste bolig. Sagt på litt folkelig vis er det altså kongens vinduer som nå er funnet.

Dronning Sonja, kronprinsesse Mette-Marit, prinsesse Ingrid Alexandra, kronprins Haakon, Marius Borg Høiby, Emma Talluah Behn, Leah Isadora, Maud Angelica Behn og prinsesse Märtha i hageselskapet i Stiftsgården i Trondheim i forbindelse kongeparet 25 år som kongepar

KONGEFAMILIEN: Deler av kongefamilien samlet i 2016 foran Stiftsgården i forbindelse med feiring av 25 år som kongepar.

Foto: Lise Åserud / NTB

Laget for å vare evig

Roy Åge Håpnes jobber hos Byantikvaren i Trondheim. Han gleder seg stort over funnet av vinduene.

– Jeg har vært mye rundt i trønderske fjøs og låver og funnet klenodier gjennom de siste tjue årene. Men – det her er nesten som en liten nasjonalskatt å regne. Dette er rett og slett ganske så fabelaktig.

Lars Kvenild tar bilde av et vindu i Stiftsgården i Trondheim.

Lars Kvenild tar bilde av et vindu i Stiftsgården.

Foto: Bjarte Johannesen / NRK

Også Trond Eide fra Institutt for arkitektur og teknologi ved NTNU smiler bredt. Han har allerede fått tid til å studere skatten på loftet litt grundigere.

– Disse vinduene har en ekstremt god kvalitet. Og de er laga for å vare evig. Det er for så vidt enkelt arbeid, men det er på et veldig høyt nivå. Veldig presist, og langt mer presist enn i dagens vinduer.

Det er Statsbygg som forvalter Stiftsgården på vegne av Det kongelig hoff.

I første omgang blir vinduene plassert på et lager, men Eide har klare ønsker for kommende år.

– Det er veldig interessant å forske videre på sørfløyene vinduene har stått i. Vi har trodd til nå at denne delen av bygningen har vært av lavere status, men funnet av vinduene kan tyde på at fløyen har hatt en helt annen status. Jeg vil gjerne at et en masterstudent skal jobbe med dette. Også tradisjonshåndverkere som kan forske på vinduene.