Odd-Bjørn Hjelmeset startet et halvt minutt bak Frode Estil og tok ganske raskt igjen libyggen.
De to nordmennene gikk så sammen resten av løpet, og var hele tiden med i tetstriden.
Etter 40 kilometer var tyske Thomas Angerer i teten, omlag 10 sekunder foran Hjelmeset.
Takket Frode for hjelpen
Men den norske duoen avsluttet sterkt og Frode Estil gjorde en formidabel innsats for å holde farten oppe de siste kilometrene.
– Hvis jeg ikke hadde hatt Frode, ville jeg ikke klart det. Han gikk som et prosjektil, og det var nesten så krampen tok meg. Jeg synes Frode var helt rå, sa en smørblid Hjelmeset.
– Det er dette som er langrenn
– Det viktigste i dag var at det ble et fantastisk individuelt renn. Dagens renn var et bevis på hvorfor femmila bør gå med individuell start, mente Frode Estil.
– Dette var et flott renn for både publikum og TV-seerne. Det var fullt av folk langs hele løypa, og spesielt var det mange «gærninger» rundt Frognersetra. Jeg visste ikke om jeg kjempet om 3.-plassen eller ikke. Det var så mye lyd og roping at det var umulig å få med seg sekunderingene, sa Estil.
Det brydde han seg ikke stort om. Estil ble tatt igjen av Hjelmeset allerede etter 4-5 kilometer, og de to kameratene fulgtes ad resten av løpet. Hjelmeset var ikke sen om å takke Estil for seieren, akkurat som han gjorde da duoen tok gull og sølv på fellesstartfemmila i VM i Sapporo for to uker siden.
Perfekt parløp
– Jeg synes at jeg gikk et virkelig godt løp. Det var ikke planen å vente på Odd-Bjørn. Jeg gikk mitt eget løp. Jeg synes at jeg åpnet fort, så han må i hvert fall ha åpnet fort. For oss ble det et perfekt løp. Vi dro fem kilometer hver og prøvde å hjelpe hverandre så godt vi kunne, sa Estil.
Neste år er det ikke sikkert at Estil går femmila i Kollen, ikke minst fordi den da går i skøyting.
– Men det er NM i Trondheim, og jeg har delvis lovet arrangørene av Vasaloppet at jeg stiller der.
