Håvard (37) måtte lære seg å leve på nytt

Håvard Skrogstad måtte lære seg å leve på nytt etter å ha blitt tvangsinnlagt med en alvorlig psykiatrisk diagnose. Nå har han lagt et liv med basehopping, hasj og raske motorsykler bak seg og finner roen i et vanlig familieliv.

Håvard Skrogstad

37-åringen håper barna får psykisk helse på timeplanen når de begynner på skolen. Selv om det er svært få som blir like syk som Håvard har vært, mener han kunnskap om hvordan hjernen fungerer er en viktig ballast å ha med seg inn i livet.

Foto: Lise Sørensen / NRK

En liten tiger på fire år kommer løpende mot en høy og mørk, velkledd og veltrent pappa, som er i barnehagen for å hente sønnen og datteren.

– Hei! Har du fått ansiktsmaling?

– Ja, jeg har blitt en tiger!

Håvard Skrogstad er tilsynelatende vellykket med et ordinært A4-familieliv. Men slik har det ikke alltid vært.

– Når jeg ser tilbake på historien min, og sammenligner den med situasjonen min i dag, blir jeg veldig takknemlig.

Adrenalinkick og hasjbruk

Håvard Skrogstad

Selv fallskjermhopp ble kjedelig, og Håvard søkte etter mer spenning.

Foto: Privat

På klassebildet fra siste året på videregående står han på bakerste rekke med solbriller. Av mange ble han oppfattet som useriøs og utagerende. Alltid på jakt etter noe spennende. Han hoppet i fallskjerm og kjørte fort på motorsykkel.

– I tenårene handlet det veldig mye om å prøve mange forskjellige måter for å få anerkjennelsen jeg søkte etter, sier han.

Men uansett hvor ekstrem han ble, kom han aldri i mål.

– Det ga meg noe der og da; gode mestringsfølelser og jeg var jo ganske kul på vorspiel, men det hadde en veldig kortvarig effekt, sier han.

Nettopp det at han hele tiden strebet etter noe, er også helt sentralt i utviklingen av lidelsen han fikk. Etter en stund var ikke vanlig fallskjermhopping nok. Håvard begynte med basehopping, men selv det ble forutsigbart, og ga ikke lenger den gode følelsen.

– Det var da jeg stod overfor et valg om enten fortsette å øke risikoen eller gjøre noe annet.

Begynte å gruble

Håvard Skrogstad begynte å utforske en del andre ting, som også ga en hurtig godfølelse i kroppen. Dermed ble hasj en stor del av livet.

– Hasj gjorde det veldig behagelig å sitte og gruble. Dette erstattet spenningsjaget, Det ble veldig behagelig å komme opp med ideer som etter noen år ville frelse verden, trodde jeg.

For Håvard ble hasjen en katalysator for psykosen og schizofreni-diagnosen han utviklet.

Håvard Skrogstad

I dag er familielivet det viktigste. Her sammen med kona og barna i Trondheim. Eldstejenta var ikke til stede da bildet ble tatt.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Petter Andreas Ringen, lege og forsker ved Oslo universitetssykehus, tror ikke det er uvanlig at hasj fungerer slik.

– De som eksponeres for hasj tidlig har større risiko for å få psykoser, sier han.

Ringen opplyser ut fra egen forskning på feltet at over 50 prosent av pasienter med psykoselidelser har prøvd rusmiddelet.

Styrt av noe utenfor seg selv

Håvard hadde et behov for å forsvare hvorfor han fant så stor mening i å gruble i hasjrus.

Han utviklet en teori om at hasj påvirker hjernebølgene i hodet – og at man også sender ut elektromagnetisk stråling. Etter hvert trodde han at hjernen hans kunne ta imot slike stråler i form av intuisjon.

– Jeg begynte å tro at intuisjonen min ga meg en veiledning i livet, at ting var «meant to be». Jeg ble mer og mer opphengt i at det som skjedde meg, – det jeg tenkte og følte kom til meg fra en kollektiv bevissthet eller universell energi.

Håvard Skrogstad var så opptatt av teoriene sine at han brukte flere hundre tusen kroner på bøker om religion og selvutvikling.

På rødt lys i 140 kilometer i timen

Han begynte å sove mindre og mindre, og etter hvert våknet han etter bare to timers søvn.

– Jeg våknet av meg selv lidenskapelig motivert. For når tankene mine var «meant to be» og kom til meg fra noe større, så følte jeg jo at dette var virkelig viktig og betydningsfullt. Jeg hadde en enorm drivkraft for å strukturere signalene som kom fra noe større i den hensikt å frelse menneskeheten.

Les også: Kreativitet og psykoser henger sammen i genene

Action

Det ble aldri ekstremt nok for Håvard.

Foto: Privat

Bare tilfeldigheter gjør at Håvard ikke ble drapsmann som 24-åring. En regnfull vinterkveld kjører han en gammel golf han har lånt av faren sin gjennom Oslo sentrum. Da han kommer til det store lyskrysset på Carl Berners plass, viser speedometeret 140 kilometer i timen. Og det er rødt lys. Håvard trykker gasspedalen til bunns.

– Det som gjorde det til galskap var holdningen min. Jeg hadde en fullstendig ro om at alt ville ordne seg fordi jeg fulgte intuisjonen min som kom fra noe større enn meg selv, og det trumfet trafikkreglene, forteller han.

Ble tvangsinnlagt

Som liten

Håvard som liten på ferietur.

Foto: Privat

Ikke lenge etter tok vennene til Håvard grep. En venn som studerte medisin foreslo at de skulle ta en tur til legevakten. Håvard ble gjerne med, for han tenkte dette var «meant to be» og at han endelig fikk fortelle om hvordan verden hang sammen. Det gikk imidlertid ikke helt slik.

– Jeg mistet grepet og det endte med at politiet kom. De satte på meg håndjern, og kjørte meg til akuttpsykiatrisk i Oslo, sier han.

Skrogstad ble tvangsinnlagt i psykiatrien med en alvorlig schizofreni-diagnose. Håvard var psykotisk og det tok mange måneder før medisinene virket på ham.

Jeg har helt andre verdier i dag. Noen ganger savner jeg det, men risikoen ved å hoppe utenfor et fjell, er langt fra verdt det.

Håvard Skrogstad

Ifølge Folkehelseinstituttet får mellom 600 og 800 personer i Norge diagnosen schizofreni hvert år. Symptomer på sykdommen begynner som oftest å vise seg i ungdomstiden eller i en tidlig fase av voksenlivet.

– Det er ingen tvil om at det var riktig å tvangsinnlegge meg og begynne å medisinere meg, jeg var jo fullstendig gal, sier Håvard.

Les også: – Å drive med hasj er å leke russisk rulett

Innså at han hadde tatt feil

Håvard drar opp glidelåsen på den grå treningsjakken i gangen hjemme på Lade i Trondheim. Han skal ut på en av ukens mange joggeturer.

– Trening er et virkemiddel for å styre tankene mine, sier han.

I dag er det mange år siden trebarnsfaren møtte sitt livs bunnpunkt, siden den dagen han ble lagt i håndjern av politiet og tvangsinnlagt i psykiatrien med en tung psykose.

– Da innså jeg at jeg hadde feilet de siste årene, at jeg ikke var noen frelser av menneskeheten på noe vis, men kun en psykiatrisk pasient, sier han.

– Hvordan opplevde du den erkjennelsen?

– Det var som å ta fra meg alt i livet. Tankelivet mitt har alltid vært veldig viktig for meg. Når det blir slått av, kombinert med at jeg innså at jeg hadde tatt massivt feil, da gikk jeg langt ned i kjelleren, sier han.

La på seg 30 kilo av medisinene

På denne tiden bodde Håvard i en treroms leilighet i en bygård på Tøyen i Oslo sammen med en barndomsvenn. Målet var å komme seg opp av sengen før han kom hjem fra jobb i 16-tiden. De fleste dagene klarte han det ikke, og kameraten måtte dra ham opp.

– Og det å opprettholde en vanlig hygiene med å dusje hver tredje dag var et gigantisk ork. Jeg mistet virkelig viljen til å leve. Det var en fæl følelse, forteller han.

Medisinene gjorde at han la han på seg 30 kilo på tre måneder. Da han sluttet med medisiner etter to år tok det ikke lang tid før han utviklet en ny psykose.

Håvard Skrogstad

Trening, sammen med nok søvn, er avgjørende for at Håvard holder seg frisk.

Foto: Lise Sørensen / NRK

Trening avgjørende

Denne gangen ble behandlingen en annen. Håvards storebror hadde fått anbefaling om en privatpraktiserende psykiater, og han legger ned en stor innsats for å få broren sin inn som pasient.

Denne psykiateren har lang erfaring med bruk av medisiner i psykiatrien, og nå er han villig til å prøve å få Håvard frisk uten bruk av medisiner.

– Det etablerte en veldig trygg relasjon mellom oss to. Jeg kunne begynne å åpne meg og fortelle om mine overbevisninger uten å være redd for at han ville medisinere meg.

Han gikk til behandling hos psykiateren, som senere ble gjest i Håvards bryllup, ukentlig i tre år. Til slutt klarte han å endre holdningene og verdiene sine radikalt, og han kunne starte på et nytt liv.

Det er ingen tvil om at det var riktig å tvangsinnlegge meg, jeg var jo fullstendig gal.

Håvard Skrogstad

Håvard smeller igjen døren bak seg. Han har sagt ha det til kona Heidi og barna – og er i gang med joggeturen.

Trening, sammen med nok søvn, er avgjørende for at Håvard fungerer godt i hverdagen. Dette, sammen med et sunt kosthold, gir et overskudd som er enormt viktig.

– Det er det som gjør at fornuften min greier å fungere optimalt. Når jeg er på underskudd blir problemene så mye større, og det er lettere å gi betydning til feil tanker.

Andreas Ringen

Lege og forsker Petter Andreas Ringen.

Foto: Pernille Emilie Solås / NRK

Lege og forsker Petter Andreas Ringen tror fysisk aktivitet kan ha god effekt for mange. Han tror det er viktig å lage et system hvor man opplever kontroll og en form for mestring.

– Man er ikke fortapt selv om man får diagnosen, det er mye man kan gjøre, og derfor er det viktig å ha håp, sier han.

Psykisk helse på timeplanen

Håvard Skrogstad

I dag er familielivet det viktigste.

Foto: Privat

Håvard Skrogstad og kona Heidi Asp Skrogstad er på vei ut av huset sammen med de minste barna. De står i gangen og hjelper til med å få på jakker og sko. Heidi mener det er kommet mye positivt ut av mannens fortid.

– Jeg tenkte mye på det i starten, men ikke lenger nå. Jeg er ikke bekymret, men tenker at fortiden er en del av den han er, og det bringer med seg mye positivt i måten han er på.

Nå håper 37-åringen at barna får psykisk helse på timeplanen når de begynner på skolen. Selv om det er svært få som blir like syk som han har vært, mener han kunnskap om hvordan hjernen fungerer er en viktig ballast å ha med seg inn i livet.

Nettopp psykisk helse som fag i skolen har også nylig kommet som et forslag fra Folkehelseinstituttet for å redusere psykiske lidelser.

Tar ikke risikoen

Håvard Skrogstad ser på video av sitt andre basehopp da han var i starten av 20-årene. Han står ytterst på Kalskråtinden i Romsdalen og har 600 meter loddrett fjellvegg under seg. Fortiden er en del av hverdagen, men det legger ikke en demper for Håvards familieliv. I dag er det å kaste seg utenfor et fjell bare et minne.

– Ja. Jeg har helt andre verdier i dag.

– Men du savner det ikke?

Noen ganger savner jeg det. Det er veldig mange fristelser jeg kunne tenkt meg av og til, men risikoen ved å hoppe utenfor et fjell, er langt fra verdt det.

Video fra Trøndelag

Julestemning for store og små.
Rekordmye regn førte til store problemer i hele Trøndelag. Ras stengte blant annet E14 mellom Stjørdal og Storlien , og i Selbu ble mer enn 400 personer isolert da veien ble sperret av skred.
Store nedbørsmengder har gitt stengte veger og togavsporing