Hopp til innhold

Flott fortvilelse på Trøndelag Teater

En handelsreisendes død av Arthur Miller står til liv. Her er det ramsalt fortvilelse, humor, bitter virkelighet og livsløgner så det holder på Trøndelag Teater.

En handelsreisendes død

En godt komponert katastrofe på Trøndelag Teater

Stykket er framført utallige ganger verden over og er prisbelønt. Trøndelag Teater gir oss en ny med gledelig tyngde.

En handelsreisendes død handler i det ytre om undergangen til Willy Loman som lever av og i sine egne drømmer om rikdom og berømmelse og om hvordan drømmene knuser mulighetene for ham og hans sønner. Han lever i et korthus som gradvis faller sammen.

Oppgjør

I det indre er dette Arthur Millers oppgjør med amerikanske drømmen, framstilt som det å starte med to tomme hender og bli rik og ikke minst kjent eller til og med berømt, mye ved hjelp av sjarm og ved å kjenne de rette personene. Det er ei fortelling om enkeltindividet som offer for samfunnets illusjoner og det er regnet som Millers hovedverk.

Miller skrev dette i 1949, det ble spilt første gang på Trøndelag Teater i 1950. Det er vel nesten umulig på telle alle versjonene av en handelsreisendes død opp gjennom historia.

"En handelsreisendes død" av Arthur Miller

Sterkt spill inn i katastrofen fra Inger Helge Gimle som Willy Loman. Hildegunn Eggen takler også jobben som den stødige og oppofrende hustru flott.

Foto: Photographer Bengt Wanselius

Utmerket spill

I denne versjonen har stykket fått mye nytt som bærer den iboende katastrofen meget godt. Et solid manus har fått næring etter min smak. Ikke minst på grunn av hovedpersonen og hans sønner, særlig den han holder av mest. Spillet mellom dem avdekker tragedien og ender i et møte de ikke bare spiller meget godt, men framstår omtrent som om de er selve historien med kropp og sjel. Bonuspoeng der.

Alle medvirkende skaper på hver sin måte fortellinga bit for bit og gir det de skal av svik, smerte og gjennomsnittsmenneskets livsløgn.

Ny musikk

Musikken, scenografien og kostymene gir nytt liv til det hele. Regien er nøktern og skyver på framdrifta i stykket. Her foregår alt i samme huset, for anledningen hentet fra Heimdal og satt opp på scenen. Det roterer etter behov. Fikst og det virker i humor, bitterhet og tragedie.

Stykket er godt komponert og er en neste to timers sammenhengende opplevelse uten dødpunkt. Slikt liker jeg.

Kanskje er det til og med en ide å se det en gang til. Jeg fikk følelsen av at det var mer å hente, selv om forstillinga ga det den skulle allerede første gang.

Hør anmeldelsen her